Fagseminar om svindel og feilutbetalinger i offentlig sektor:

Feilutbetalinger og svindel kan true oppslutningen om velferdsstaten

Holdningsundersøkelser tyder på en oppfatning om omfattende trygdemisbruk. – Vi har et problem hvis dette inntrykket fester seg. Det vil svekke oppslutningen om velferdsstaten, sa seksjonssjefen i NAV, Magne Fladby på SAS Institutes fagmøte.

GODT OPPMØTE: Ledere og beslutningsdeltakere innen offentlig sektor var samlet på Grand Hotel 13. november for å diskutere feilutbetalinger og svindel i offentlig sektor.


FORVALTER EN TREDJEDEL AV STATSBUDSJETTET: NAV-direktør Magne Fladby skal sikre riktige utbetalinger for mer enn 50 ulike stønadsordninger.


EFFEKTIV GAPESTOKK: Gapestokken er effektiv for å sette ting på dagsordenen, sa Ryno Andersen, avdelingsleder i Riksrevisjonen.


VIL GJØRE DET ENKELT: Øivind Strømme, direktør for regionavdelingen i Skattedirektoratet, vektla betydningen av strømlinjeformingen av skjemainnlevering.


HEMMES AV MANGLENDE KOMPETANSE: Undersøkelser i flere land har vist at myndigheter og etater mangler teknologiforståelse, sa Christopher Gray fra Accenture UK.


 

13. november samlet SAS Institute og Accenture ledere og beslutningstakere innen offentlig sektor for å diskutere svindel og feilutbetalinger. NAV, Riksrevisjonen og Skatteetaten var blant innlederne.

NAV: Bedre IKT-systemer med varslingsmekanisme
"Hvordan redusere feilutbetalinger og svindel?" var tittelen på Magne Fladbys innledning på fagmøtet. Fladby, som leder seksjon for ytelsesfag i NAV, la ikke skjul på at etaten har store utfordringer.
– NAV forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Vi skal sikre riktige utbetalinger for mer enn 50 ulike stønadsordninger, forklarte han til den fullsatte salen på Grand Hotel.

Bedre IKT-systemer med innebygd varslingsmekanisme ble diskutert som svaret på mange av NAVs utfordringer. Men også tilgang til ferske opplysninger og data fra andre etater, for eksempel fra Skatteetaten. Fladby trakk også frem betydningen av å innføre et enklere regelverk. 
– Et komplisert regelverk er en viktig kilde til saksbehandlingsfeil, feil fra stønadsmottaker og uriktige data fra andre kilder, som fra arbeidsgiverne.

Fladby skilte mellom ubevisste og bevisste feil da han diskuterte utfordringer og feilkilder.
– Bevisste feil begått av stønadsmottaker, altså trygdemisbruk, kan utgjøre ca 1/3 av feilutbetalingene våre hvis vi sammenligner oss med Sverige. Mørketallsundersøkelser i Storbritannia og Sverige konkluderer med at feilutbetalingen utgjør tre til fem prosent av utbetalt beløp. Selv om ikke prosentene er store, blir det store tall, sa Fladby som minnet på at NAV utbetalte 330 milliarder kroner i ulike stønader i 2011.

Det har ikke blitt gjennomført mørketallsundersøkelser som ser på NAVs totale stønadsutbetalinger, men Fladby viste til en undersøkelse av utbetalinger av sykepenger publisert i 2011. Konklusjonen var at misbruket av sykepenger i folketrygden sannsynligvis er minst seks prosent av utbetalingene.
– Slike mørketallsundersøkelser er viktige for vår kontrollstrategi. Risiko og sannsynlighet bestemmer strategien. Det skal være en rimelig oppdagelsesrisiko ved bevisst misbruk. Men vi må også ha et kontrollnivå som respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Av og til må personvernet vike litt.

Fladby viste også til en fersk holdningsundersøkelse som viste at 85 prosent av befolkningen vurderer trygdemisbruk som meget alvorlig og at kontrollarbeidet har høy legitimitet.
– På den annen side tror folk at trygdemisbruket er omfattende. Vi har et problem hvis dette inntrykket fester seg. Det vil svekke oppslutningen om velferdsstaten, fortalte Fladby.

Riksrevisjonen: Det feilutbetales for mye
– Det feilutbetales for mye i offentlig sektor, fastslo Ryno Andersen som er avdelingsleder i Riksrevisjonen. Det er godt kjent at NAV gjentatte ganger blitt utsatt for kraftig kritikk fra Riksrevisjonen. – Gapestokken er effektiv for å sette ting på dagsordenen, sa Andersen.

Han vektla imidlertid at Norge gjennomgående en har god offentlig forvaltning, men at det er rom for forbedring.
– Hva er akseptabel toleransegrense for nivået på feilutbetalinger? NAV feilutbetaler mellom 11 og 22 prosent i ulike saker. Det er en for stor feilprosent, svarte Andersen på sitt eget spørsmål.

Andersen mente videre at vi må akseptere et visst nivå feilutbetalinger. Det er ikke noen krav om en feilfri offentlig forvaltning.
– Det er helt nødvendig å ta risiko. En risikoavers offentlig sektor stivner og mister evnen til å endre seg. Det er viktig at det ikke blir mer kontroll enn vi trenger. Den skal være effektiv og ikke for dyr.

På tiltakssiden vektla Andersen betydningen av IKT-systemer som bidrar til korrekte vedtak og effektivitet.
– NAV har mange gamle systemer. Og mange systemer. De er rett og slett ikke egnede systemer. Samhandling innen det offentlige på tvers av etater og gode IT-systemer, står helt sentralt for å få til en god offentlig sektor, sa han.

Riksrevisjonen er også opptatt av skattesvindel.
– Det er viktig at den opplevde oppdagelsesrisikoen er stor. Åpne grenser, skatteparadis og internasjonalisering gjør kontrollarbeidet mer krevende. Vi ser også at økonomisk kriminalitet blir mer organisert og profesjonalisert, avsluttet Andersen.

Skattedirektoratet: Stor oppdagelsesrisiko
– Folk opplever at det er stor risiko for å bli oppdaget. Vi måler oppdagelsesrisikoen, og 74 prosent mener det er stor risiko for å bli oppdaget dersom man gjør feil, sa Øivind Strømme, direktør for regionavdelingen i Skattedirektoratet, som innledet om misligheter og unndragelser på skatt- og avgiftsområdet.

Sikring av skattefundamentet er en voksende rolle for Skatteetaten, og Strømme påpekte at det å sikre en høy skattemoral i landet er veldig viktig. Videre understreket han betydningen av å gjøre det enkelt å betale skatt og avgifter.
– Vi skal gjøre det så enkelt som mulig. Det er viktig for at man skal etterleve forpliktelsene og mye av innsatsen på IKT-siden dreier seg om strømlinjeforming av skjemainnlevering.

Skatteetaten satser også mye på opplæring og holdningsarbeid, blant annet hos skoleelever.
– Vi har et samfunn der IKT gjør det veldig enkelt å være skatteyter. Da må vi forklare hvor viktig det er at vi betaler skatt og avgifter for finansiere velferdssamfunnet, sa Strømme.
Strømme diskuterte også svart omsetning, om at all omsetning ikke registreres. Eller at det rapporteres for mye for å hvitvaske penger, og også MVA-svindel ble et tema under fagmøtet.
– Samarbeidet på tvers av landegrensene med våre søsterorganisasjoner blir stadig viktigere. E-handel er et eksempel på dette. E-handel selskapene er registrert mange steder i verden, og man vet ofte ikke hvor hovedkontoret er, sa Strømme.

Accenture: Fokus må flyttes fra kontroll i etterkant til forebyggende aktiviteter
Christopher Gray fra Accenture i UK trakk i sitt foredrag inn internasjonale observasjoner og erfaringer fra land der de sammen med SAS Institute hjelper trygde- og skatteetater for å redusere feilutbetalingene. Flere av disse landene er betraktelig mer preget av nedgangstidene enn vi er her i Norge.
– Den økonomiske krisen gjør at man er mer opptatt av hvordan man skal få inn skattekronene og finansiere velferdsstaten. Det er også blitt et økt fokus på at pengene brukes riktig. Det er vanskelig å få folk til å betale skatt, hvis man ikke opplever at pengene bruke riktig, sa Gray.  

Flere land møter disse utfordringene ved å forenkle lover og regler, som i Storbritannia der lovverket rundt datadeling mellom ulike etater er i ferd med å bli endret. Man ser også tilløp til økt koordinering av innsats på tvers av sektorer og over landegrensene, men også der er teknologitiltak ofte hemmet av manglende kompetanse, sa Gray.
– Undersøkelser i flere land har vist at myndigheter og etater mangler teknologiforståelse, særlig kunnskap knyttet til avansert analyse. Et annet problem er at teknologiløsningene ikke integreres i virksomheten. Ansatte i alle ledd i organisasjonen må være fortrolige med teknologien.

Utfordringen er å avdekke feilutbetalinger og misbruk på et tidligere stadium.
 – Fokus må flyttes fra kontroll i etterkant til å forhindre at feil og svindel skjer i utgangspunktet, sa Gray og presenterte et helhetlig rammeverk der saksbehandling har en sentral plass.

Mange land sliter med falske identiteter og at kriminelle opptrer med flere identiteter. Bedre registrering og identifisering av brukerne er derfor viktig. Gray trakk også frem bruk av prediktive modeller ved innsending av skjema, der man har systemer som kjenner til mistenkelig krav og mønstre. Slike system kan også melde tilbake til den som har levert et krav, og gi anledning til å tenke seg om og sjekke at opplysningene er riktige, enten ved innsending eller i etterkant.

Fra diskusjon til praksis
Det var velkjente utfordringer som ble diskutert under SAS Institute sitt fagmøte, men deltagerne uttrykte entusiasme rundt muligheten til å diskutere temaet på tvers av etatene. Deltagerne som kom fra NAV, Arbeidsdepartementet, DIFI, Direktoratet for Økonomistyring, Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Stortinget. De har sjelden anledning til å dele sine erfaringer sammen.

Det var også representanter til stede fra Skatteverket i Sverige. Sammen med Skatt Danmark har de ytret interesse av en nordisk samling på temaet i 2013.  Leder for fagområdet fra SAS Institute, Simen Pedersen, ønsker den ideen velkommen og inviterer norske deltagere til å melde tilbake interesse for et slikt stormøte eller om de har andre ideer til mer praktisk rettede workshop. Ta kontakt med Simen Pedersen på simen.pedersen@sas.com eller på telefon 23 08 30 50.