Nytt trusselbilde krever nye metoder

Joanne Taylor, Direktør for SAS Institute Public Security i EMEA & Asia-Pacific.

Om Joanne Taylor
Joanne Taylor er en av direktørene samfunnssikkerhetsavdelingen i SAS. Joanne har 15 års erfaring innenfor salg til offentlig sektor, konsulent- og leveransevirksomhet, kombinert med en bakgrunn for teknologi for politi og nasjonal sikkerhet, rettsmedisinsk psykologi og bruk av business analytics.  

Om Public Security
Public Security-avdelingen i SAS leverer avanserte taktiske og strategiske løsninger til politimyndigheter, nasjonale sikkerhetsmyndigheter, grensekontrollorganer og samordningsinstansen innen politi og sikkerhet, over hele verden.

SAS' løsninger for samfunnsikkerhet hjeper kundene våre med å forbedre etterforskningsprosessene, styrker sikkerheten i samfunnet og forhindrer og avskrekker kriminell aktivitet, terrorisme og andre trusler.

Det er ikke lenger åpenbart hvem som er trusselen eller hvor den kommer fra. Dette stiller helt nye krav til hvordan offentlige sikkerhetsinstanser jobber, mener Joanne Taylor, direktør for SAS Institute Public Security i EMEA & Asia-Pacific.

- For bare 15 til 20 år siden var trusselen en helt annen enn den vi ser i dag. Den gangen var det lett å peke på et land som en trussel og kriminalitet var mer geografisk avgrenset. I dag er trusselen langt vanskeligere å definere. Organisert kriminalitet på tvers av landegrenser og løst sammenkoblede globale terroristorganisasjoner er eksempler på et trusselbilde som stiller helt nye krav til etterretning, sier Joanne Taylor, direktør for SAS Institute Public Security i EMEA & Asia-Pacific.

- Bedre utnyttelse av data og dataanalyse et kritisk viktig virkemiddel
Et av de viktigste virkemidlene for å bedre sikkerheten finnes i følge Taylor i den stadig økende mengden av tilgjengelig data, kalt «Big Data».

- Bedre utnyttelse av data og dataanalyse, samt informasjonsdeling, fikk økt fokus i etterkant av terrorhandlingene 11.september 2001. Et av områdene der myndighetene måtte tåle sterk kritikk, var at sikkerhetsinstansene ikke delte informasjon godt nok på tvers. De små fragmentene av informasjon som hver av etatene satt på, kunne kanskje bidratt til å forhindre hendelsene om de var blitt satt sammen til et mer komplett bilde, eksemplifiserer Taylor.

En annen sterk driver for nye arbeidsmetoder og løsninger innen datainnhenting og analyse har vært internett.

- Fremveksten av sosiale medier har også vært en sterk driver for å utnytte data bedre. Her finnes det en stor mengde verdifull informasjon, hvem som sier hva til hvem, hvorfor de sier det og når de sier det. Gateopprørene i London i 2011 ble i hovedsak styrt og koordinert i sosiale medier. Politiet var hele tiden ett skritt etter som følge av at datamengden var enorm og at det ikke var gode nok dataanalysesystemer som kunne trekke ut den riktige informasjonen i sanntid, forteller Taylor.

Du og jeg som bidragsytere
Dagens teknologi gir offentlige sikkerhetsinstanser helt nye muligheter og tilgang til kilder enn tidligere. Blant annet kan borgere spille en langt viktigere rolle i å være direkte kilder til informasjon.

- Dagens løsninger tilrettelegger også for at jeg og du og andre vanlige borgere kan være en direkte del av datagrunnlaget. I en slik løsning kan hvem som helst bidra med informasjon dersom de opplever noe mistenkelig, for eksempel at noen fotograferer ved kritisk infrastruktur som en olje- og gassinstallasjon. Dette mates inn i systemet og er med på å bygge et helhetsbilde sammen med annen informasjon, forklarer Taylor og påpeker i den sammenheng viktigheten av å ha så mange kilder som mulig for å danne et best mulig helhetsbilde.

- Dagens løsninger kan fasilitere for informasjonsdeling fra alle nivåer og fra alle tilgjengelige kilder.

Vertikal og horisontal informasjonsdeling
Dette nye verdensbildet og den nye hverdagen med enorme datamengder krever en godt gjennomarbeidet strategi hvor man tar innover seg at det kreves helt nye arbeidsmetoder. Det er et stort behov for endring, på alle nivåer, i følge Taylor.

- Denne holdningsendringen er helt nødvendig, fra de øverste nivåene og helt ned til den enkelte politimannen på gaten eller en enkelt grensekontrollpost. Organisert kriminalitet er blitt godt strukturert på tvers av landegrenser. Selv en enkelt politimann som jobber innenfor et lite avgrenset område, enten geografisk eller innen et arbeidsområde, må være koblet på helhetsbildet og også være en bevisst bidragsyter.

Dette gjelder også på tvers av de ulike sikkerhetsinstansene, påpeker Taylor.

- Trusselen foregår på tvers av sektorer. Vi må ha løsninger som er tilpasset den enkelte instans, samtidig som denne løsningen må kommunisere med tilsvarende løsning hos andre instanser. Informasjonen er ofte til en viss grad tilgjengelig, men den er som regel plassert i ulike datasiloer. Informasjonsdelingen må foregå sikkert, både vertikalt i den enkelte instans og horisontalt på tvers av instansene, forklarer Taylor og peker på eksempelet med 11.september.

Foruten delingsutfordringer på tvers av instansene, medfører også den nye hverdagen at deling på tvers av land er avgjørende for å fange opp organisert kriminalitet og for å forebygge eventuelle terroristaksjoner.

- Menneskehandel, narkotikasmugling og våpenflyt. Eksemplene er mange på hvorfor vi er avhengig av god informasjonsdeling på tvers av land, særlig i Europa hvor man har fri flyt av mennesker som følge av Schengen-avtalen. Det har vært mange saker de siste årene hvor kriminell aktivitet foregår i forskjellige land og at man med ny teknologi har klart å fange opp mønstre. Disse sakene ville det ikke vært mulig å rulle opp eller oppdage av det enkelte lands etterforskningsenheter alene.

- Teknologien er tilrettelagt for denne delingen, men den store utfordringen er lovverket i de enkelte landene. Her spiller Europol og Interpol en avgjørende rolle, understreker Taylor.

Kulturendring største barriere
Men før økt informasjonsdeling kan skje på tvers av land, må det enkelte land få på plass sine systemer og arbeidsmetoder. Taylor møter ofte på markante utfordringer i arbeidet med å utnytte dataene og de nye verktøyene.

- Den største utfordringen er helt klart å endre tankesettet på alle nivåer. Som oftest er den kulturelle endringen som skal til noe som tar tid. Ofte sitter mye kunnskap i hodet til den enkelte, og dette må settes inn i et system. I tillegg må denne informasjonen brukes i sammenheng med annen innsamlet informasjon og det må den enkelte politimann eller etteretningsmedarbeider gjøre og forstå, forklarer Taylor.

- En annen signifikant barriere er å klare å vise hva dataanalyse virkelig er og hvilken kapasitet dette gir. En vanlig misforståelse er forvirring mellom hva som er en etteretningsanalytiker og hva som er en ekspert på dataanalyse. En ting er hva en analytiker gjør, mens hva dataanalyseteknologien bidrar med er noe annet.

Fra sanntid til prediktiv analyse
Taylor er ikke i tvil om at viktigheten og bevisstheten om bruk av «Big Data» kommer til å øke betraktelige i årene som kommer.

- Utnyttelsen av data kommer til å øke betraktelig. Når man opplever hvilke effekter man får av å integrere data og dataanalyse på alle nivåer forstår man hvor viktig dette er. Men det trengs en holdnings- og kulturendring. De tradisjonelle metodene gjelder ikke lenger, både som følge av den teknologiske utviklingen og på grunn av ressurser, understreker Taylor.

Hun tror det neste man vil få øynene opp for innen dataanalyse ligger i prediktiv analyse. Å kunne se inn i fremtiden og forutse hendelser før de inntreffer er noe som vil komme inn som en stor ressurs i løpet av de nærmeste årene, i følge Taylor.

- En ting er å ha et helhetsbilde i sanntid det er noe helt annet når dataanalysen kan oppdage og gjenkjenne mønstre og dermed varsle før hendelser inntreffer. Det er noe som er mulig allerede i dag og er en ressurs som er uvurderlig for de som benytter seg av det, avslutter Taylor.