Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender", som drives i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, anbefaler Global Trigger Tool (GTT) som metode for å fastlegge pasientskader.
Gjennom en manuell gjennomgang av utvalgte pasientjournaler skal sykepleiere og leger nå forsøke å finne såkalte triggere som kan indikere uønskede hendelser. Disse vil deretter bli gjenstand for en påfølgende dypere gransking for å finne mulige pasient- og behandlingsskader.
Alle er enige i at et slikt kvalitetsarbeide vil styrke arbeidet med pasientsikkerheten. SAS Institute mener at en implementering av slike prosesser vil utfordre helseforetakene innen tre viktige områder som alle kan ha stor betyding for resultatet.
Last ned faktaark/whitepaper:
Artikler:
-
SAS Institute bidrar til reduksjon av helserelaterte skader
SAS Institutes løsning for Karolinska Universitetssykehus får internasjonal oppmerksomhet. -
Automatisert strukturert journalgranskning skal bidra til å redusere helseskadene i Stockholm
Helse- og velferdsetaten i Stockholm fylkeskommune finansierer et banebrytende utviklingsarbeid for å bedre pasientsikkerheten. -
Forbedringsarbeid innen pasientsikkerhet
I løpet av 2011 skal helseforetakene ha på plass en såkalt baseline, som gir en tilstandsbeskrivelse om registering av behandlingsskader ute på helseforetakene. -
Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet – to sider av samme sak
Pasientsikkerhet er daglig et tema i media. Vi hører både om tragiske historier om hvordan fravær av kvalitet har ødelagt pasienters fremtidige livskvalitet, men også om helseforetak som har flyttet kvalitetsarbeidet inn i styrerommet og hvor kvalitetsparametere styrer operative beslutninger. -
Kvalitetsmåling innen helsevesenet
Norske helseforetak mangler i stor grad kvalitetsindikatorer og publiserer ikke kvalitetsresultater eksternt. Det vil si at pasienten ikke har tilgang til noe objektivt beslutningsunderlag når han skal ta stilling til sykehusvalg.
Fordeler med automatisert strukturert journalundersøkelse
Større utvalg og betydelig tidsbesparelse
En automatisert metode bruker noen få minutter på hele journalutvalget, mens normtallet for manuelle GTT-metoder er 20 min pr journal. Bearbeidingstiden ved automatisering er lite påvirket av størrelsen på utvalget noe som gir bedre muligheter for å foreta utvalg som treffer tverrsnittet av organisasjonen på et tilstrekkelig detaljert nivå.
Unngår subjektive vurderinger
Metoder som benytter analyser gjør de samme objektive vurderingene av data hver gang analysen utføres. En manuell gjennomgang av pasientjournaler vil være subjektiv pga. at den påvirkes av ansattes egne vurderinger, vil være avhengig treningsgrad og at instruksen gir tilstrekkelige, nøyaktige beskrivelser av markørene. I motsatt fall vil resultatet av manuelle granskninger i større eller mindre grad være påvirket av granskeren.
Bedre utnyttelse av ressurser
Ved å ta i bruk en automatisert strukturert journalundersøkelse trengs færre ansatte til selve gjennomgangen av journalene. Dvs. at ansatte som er tiltenkt benyttet til manuell journalgranskning kan re-allokeres til å utføre analyser og oppfølging av mulige pasientskader.
Bedre kvalitativt resultat
Den analysebaserte løsning for automatisert strukturert journalundersøkelse ga bedre resultater, dvs. et riktigere resultat med høyere treffsikkerhet, enn den manuelle granskningen (ref. internasjonale prosjekter). Såkalte overtreff i forhold til den manuelle granskningen ble verifisert i fasitoversikten til referansegruppen.
Uavhengig av journalsystem og registreringsstandard
Løsningen er uavhengig av journalsystem og journaldata må ikke være strukturerte eller skrevet på spesielle måter. Det er m.a.o. ingen krav til at journaldata må registreres på en ny måte.
