Nyhetsbrev / HELSE

Hvordan kan vi sette grep på reinnleggelse på sykehus?

Av Inge Krogstad, Senior Advisor - Nordic CoE Healthcare, SAS Institute

På norske sykehus blir om lag hver 8. pasient som skrives ut reinnlagt. I pasientgruppen eldre, er det faktiske tallet hver 6. pasient. Reinnleggelse er her definert som en ny, ikke planlagt innleggelse som øyeblikkelig hjelp i løpet av 30 dager etter siste utskriving (sintef 2010). Årsaksbildet bak reinnleggelse er ganske sammensatt, men flere mener at svak kvalitet, kvalitetssikring ved sykehusene, for tidlig utskriving og dårlig oppfølging er blant de viktigste årsakene (Tidsskrift for Den norske legeforening 2012, SAMDATA 2007).

Kan spare milliarder av kroner
Ser vi problematikken reinnleggelse fra eiersiden i kontekst økonomi og pasientsikkerhet, tegner det seg også et dystert bilde. Reinnleggelse koster samfunnet i størrelsesorden 2 milliarder kroner pr år. En merkostnad som, i lys av samhandlingsreformen, blir ytterligere aktualisert bl.a. gjennom at kommunen må ta et økt ansvar for proaktivt tilsyn og pleie (Analyse Helse Nord-Trøndelag HF 2012).

Sett fra pasientens side vil for tidlig utskriving skape usikkerhet og mer-belastning i form av en forverret tilstand, en opplevelse av et lite forventningsstyrt pasientløp og en negativ opplevelse i form av ny innleggelse med påfølgende usikkerhet om å kunne planlegge fremtiden. På den annen side, selv om dette nok kan oppleves tungt å forstå fra pasientenes side, er det vanskelig å påpeke konkrete sammenhenger mellom reinnleggelse og god eller dårlig kvalitet knyttet til behandling og opphold, noe bl.a. Kunnskapssenteret påpeker i sine publikasjoner (Kunnskapssenteret 2012).

Det blir spennende å følge tematikken reinnleggelse i forhold til samhandlingsreformen og hvordan omfanget utvikler seg over tid, særlig i forhold til enkelte utsatte pasient- og diagnosegrupper. Hvem blir sittende igjen som Svarteper; helseforetaket, eieren eller pasienten?

Lignende utfordring i Danmark
I Danmark er det også en økende befolkning av eldre med dertil økende press på offentlige sykehus. En av regjeringens og regionenes identifiserte innsatsområder i denne sammenhengen er å sikre at de riktige pasientene ligger i sykehussengene. Dette gjøres blant annet gjennom å redusere akutte reinnleggelser. Disse var i 2009 9,8 % og i 2010 9,4 % av totalt antall innleggelser ved danske sykehus. M.a.o. om lag hver 10. pasient, noe lavere enn de norske resultatene.

Med dette som bakteppe igangsatte dansk helsevesen i 2010/11 en rekke initiativer hvor målsettingen var å forbedre prosessene slik at de bedre skulle kunne identifisere årsaksforhold og viktige faktorer som hadde størst betydning for mulig reinnleggelse. Mye av arbeidet knyttet til reinnleggelsesproblematikken har i Danmark munnet ut i en målsetting med å få på plass et sett med reinnleggelsesindikator. På denne måten ønsker dansk helsevesen å publisere kvalitetsresultater knyttet til behandling på sykehusene. Resultatene er offentlig tilgjengelig på www.sundhedskvalitet.dk/ og benyttes bl.a. av pasientene.

Oppløftende satsing av SAS Institute internasjonalt
I USA har SAS Institute, i samarbeid med helsetjenesteaktører og sykehus, gjort dypdykk i reinnleggelsesproblematikken. Her var ambisjonen, ved hjelp av analyse, å risikoscore pasienter mht. mulig reinnleggelse etter utskrivning fra sykehuset. Med dette utgangpunktet har SAS Institute i lansert "SAS ®-løsning for forebygging av reinnleggelser". Ved hjelp av denne avanserte analysebaserte løsningen beregnes risiko for reinnleggelse av pasienten i forkant av utskrivning. Analysene fastlegger både risikoscore og også hvilke faktorer som er viktigst for at den aktuelle pasienten faktisk vil blir reinnlagt. Siden denne kunnskapen er genert på et statistisk grunnlag, er det mulig for spesialisthelsetjenesten å initiere proaktive tiltak rettet mot pasienten for å unngå reinnleggelse. Vi ser for oss en oppbygging av en kunnskapsbasert tiltaksdatabase med segmenteringsmuligheter ned på pasient/diagnose.

Overføring til norske forhold?
Et nærliggende spørsmål i forlengelse av de internasjonale erfaringene, den metodemessige tilnærmingen og løsningsforslagene, vil være om noe av dette er overførbart til norske forhold og om vi kunne ha bygget modeller for risikoscore for reinnleggelse i Norge?

Vi tror at en slik problemstilling må prøves på norske pasientdata, med de kvalitetsmangler i diagnosekoding og utfordringer knyttet til reinnleggelse til tidligere opphold, og utydelige epikriser som vi har måttet lære oss å leve med i Norge. Når det er sagt er det verdt å merke seg at vi sitter på materiale pg tidligere undersøkelser og utredninger som gir et godt utgangspunkt for et slikt analyseprosjekt, bl. m.h.t klassifisering og bygging av analyseprofiler:

  • Kjente segmenteringskriterier basert på reinnleggelse vs. demografi og DR- grupperinger
  • Flere pasientgrupper som har overhyppighet på reinnleggelse, har kirurgisk DRG
  • Tydelige mønstre knyttet til projisering på tidslinjen for utskriving og liggetid
  • Segmenteringsmodeller som hensyntar helseforetak


I figuren under har vi skissert hva vi i dag, i utgangspunktet, vil ønske å legge inn i en slik modellering: 

Viktige diskusjonspunkter for en norsk løsning vil være:

  • Vi vil behøve et semantisk lag som skal "stramme" opp struktur og innhold i tekstinformasjon
  • Oppfølging og måling på tiltak som skal gi informasjon som bygger opp en kunnskapsdatabase og hvordan en slik kunnskapsdatabase kan gjøres tilgjengelig for alle helseforetak nasjonalt
  • Attributtene som er relevante i analysemodellene finnes som helt forskjellige systemer og som tekstinformasjon, dvs. det krever avansert tekstanalyse og innholdsklassifisering
  • Preventive og proaktive tiltak rettet mot reinnleggelse vil kreve tett integrasjon mot kommunen som har ansvaret for pasienten (borgeren) etter utskriving. Hvordan bør et slikt system knyttes opp i en arkitektur i samhandlingsplattformen?


Analytisk har vi tilsynelatende også i Norge et godt utgangspunkt for å forsøke og modellere reinnleggelse, dvs. identifisere de risikofaktorer som har størst betydning for ny innleggelse. Ser vi dette utfra målsettingen med samhandlingsreformen betyr det at spesialisthelsetjenesten og kommunen får et felles beslutningsunderlag for å fastsette individuelle tiltak som kan redusere risiko for akutt reinnleggelse for hver pasient før utskriving. For eierne av norsk helsevesen betyr dette lavere kostnader, for helseforetakene høyere bevissthet på kvalitet og for pasienten økt livskvalitet og opplevd pasientsikkerhet.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vil du vite mer? 

 Les om SAS-løsninger for helsesektoren 
 Helse fagartikler og white papers 
 Ta kontakt med våre rådgivere for å sette sammen den løsningen som er riktig for akkurat din organisasjon.
 Faglig påfyll rett i mailboksen? Meld deg på vår nyhetsbrevliste