Nyhetsbrev / Kundeintervju

Forbedringer må settes i system

Gudmund Marhaug ved St Olavs Hospital mener man bør satse mer på systematisk forbedringsarbeid. - Stadig flere pasienter går på tvers i systemene og er innom mange faggrupper. Der har vi ikke gode nok systemer for å sikre gjennomgående kvalitet, mener fagdirektøren.

Gudmund Marhaug og St. Olavs Hospital

Gumund Olav Marhaug er utdannet barnelege og professor i medisin ved NTNU. Han er fagdirektør ved St. Olavs Hospital HF, og har tidligere vært klinikksjef ved Barne og Ungdoms-klinikken ved samme sykehus. Han var konstituert adm.direktør fra 18. mai til 15. oktober 2009, mellom Gunnar Bovim og Nils Kvernmo.

Fagdirektøren har ansvaret for å styrke og koordinere den helsefaglige utviklingen i St. Olavs Hospital. Fagavdelingen rommer de helsefaglige enhetene i direktørens stab.

Om St. Olavs Hospital
St. Olavs Hospital er universitetssykehus og eies av Helse Midt-Norge RHF. Pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell er sykehusets fire hovedoppgaver, og definert i Lov om spesialisthelsetjenesten.Helseforetaket har totalt 6990 årsverk med rundt 9600 ansatte.

Ifølge Marhaug har St Olavs Hospital et forbedringspotensial når det gjelder planleggingsfasen og det å identifisere muligheter for forbedring. De har prøvd å systematisere dette, men det har ikke vært mye rom for å gå inn strategisk – man har tatt problemene etter hvert som de har dukket opp.

- Nå har klinikksjefene og enhetene i større grad fått ansvar for implementering. De har også ansvaret for planlegging. Det vil bli gjort mer systematisk nå, men det har det ikke vært gjort veldig mye med tidligere. Vi har klart å identifisere utfordringer og sagt at dette må vi gjøre noe med. Videre har vi tatt tak i det og prøvd å implementere tiltak, men det har ikke alltid vært så enkelt å måle effekten, sier Marhaug.

Kontinuerlig forbedringsarbeid 
Han forteller at det alltid har foregått et kontinuerlig forbedringsarbeid på sykehuset, men at det mangler en overordnet strategi.
- Mesteparten av forbedringen foregår jo faktisk hver eneste dag ute i klinikkene hvor fagfolk møter pasientene. Her driver de et kontinuerlig forbedringsarbeid ut ifra egen kompetanse, og ut ifra forskning som finnes. De oppdaterer egen fagkunnskap, og jeg tror ikke man skal undervurdere det. For det er nok slik de største forbedringene i spesialitetstjenestene har funnet sted over år, sier Marhaug.

Han mener at grunnen til at man har god kvalitet i norsk helsevesen, selv om systemene ikke alltid har vært like gode, er at profesjonene har hatt sin egen høye standard som de har jobbet etter.
- Denne standarden er knyttet opp til gruppen, for eksempel til legene og til sykepleierne som gruppe. De har satt sin ære på å leve opp til standarden, og det har gjort at den individuelle pasientbehandlingen har vært god. Så har vi nok en betydelig utfordring når det gjelder alle de pasientene som går på tvers i systemene, og som skal innom mange faggrupper. Disse blir det flere og flere av og der har vi ikke så gode systemer for å sikre gjennomgående kvalitet, forteller Marhaug.

Utfordringer innen effekt og korrigering
Ifølge Marhaug er det en utfordring å få til læring på tvers og utnytte de synergiene som ligger mellom siloer i helsevesenet.
- Siloene i helsevesenet er ganske tett på sidene, med input oppe og nede. Du har det godt som pasient hvis du kommer i den rette siloen, og bare skal være i den samme siloen hele tiden. Men hvis du skal flyttes fra den ene siloen til den andre, eller hvis du må ha hjelp fra den andre siloen, så har vi utfordringer for å få ting til å være mest mulig effektivt, sier Marhaug.

Han sier at det derfor er viktig å sette forbedringsarbeidet mer i system. På implementeringssiden mener han imidlertid at St. Olavs Hospital begynner å bli ganske flinke, selv om de ikke gjør ting helt likt på tvers. - Vi bruker jo ulike metoder og ulike angrepsvinkler for implementering avhengig av hva slags problematikk vi har. Men vi er ganske dårlig til å måle effekten, og dermed er vi enda dårligere til å korrigere. Det er i kontrolleringsfasen og korrigeringsfasen de største utfordringene ligger, sier han.

Marhaug mener det kan være flere årsaker til at det har blitt slik. Fagpersoner er personer som er flinke til å analysere og sette i gang med ting. - Fagpersoner er ute etter å gjøre ting som er bra for pasienten. De leser seg opp og forsker selv, og fanger opp ting som er bra for de pasientene de har. Det er kjempededikerte folk, og så fører det til en implementering, forhåpentligvis etter et system og ikke tilfeldig. Men vi er på en måte ikke like flinke til å kontrollere og analysere resultatene og endra mindre dyktige til å implementere endring, påpeker han.

Fagkunnskap må dominere målingene
Ifølge Marhaug er det lettere å implementere gode tiltak der de har gode målinger. Han har selv jobbet som praktiserende lege, og vært leder for leger i mange år. Målingene utføres, men ofte fungerer det ikke så godt, mener Marhaug.  - Det er jo interessant at den type målinger ikke har blitt prioritert på lik linje med annet forbedringsarbeid. Man har gått ut ifra at dem som måler er dem som gjør det bra uansett. Ikke har det vært utviklet målemetoder, og ikke har det vært utviklet noen kultur for måling av kvalitet. Men jeg synes nok at disse registrene og målingene som gjøres av folk lavere i organisasjonen har fått en mye høyere status og er blitt stadig mer brukt. Vi er på vei mot en endring, sier han.

Marhaug mener det viktigste med slike målinger er at de gjøres i samarbeid med fagpersoner. De må gjøres på en slik måte at de ansatte tror på det. - Det er krevende i en slik kunnskapsorganisasjon om ikke-faglærte på et overordnet nivå beskriver hva og hvordan vi skal måle. Fagkunnskap er ekstremt viktig når man setter opp måleparameterne, for det tror de som skal utføre målingene på, avslutter Marhaug.

Vil du vite mer?

 Les om SAS-løsninger for helsesektoren
 Helse fagartikler og white papers
 Ta kontakt med våre rådgivere for å sette sammen den løsningen som er riktig for akkurat din organisasjon.
 Faglig påfyll rett i mailboksen? Meld deg på vår nyhetsbrevliste