presse & nyheter / KUNDEINTERVJU

Pasientsikkerhet, økonomi, omstilling - og dilemmaer 

Oslo Universitetssykehus er sterkt til stede i mediebildet. Som leder for stab pasientsikkerhet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har Anders Baalsrud et godt utsiktspunkt for å vurdere den pågående diskusjonen om kvalitet og økonomi i helsetjenestene. Et "ja takk begge deler" – standpunkt er ikke helt umulig etter hans vurdering, men det har en del forutsetninger som det for helsesektorens del er vanskeligere å innfri enn for andre bransjer og virksomheter. 

Om Anders Baalsrud og
Oslo universitetssykehus (OUS)
Anders Baalsrud er leder av Stab Pasientsikkerhet på Oslo Universitetssykehus. Han har jobbet med pasientsikkerhet nasjonalt og internasjonalt siden 1996, som Kvalitets- og HMS-sjef på Radiumhospitalet, avdelingsleder for Helsefaglig støtte på Rikshospitalet og seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Han jobber også deltid med allmennpraksis, har jobbet innen ortopedi, som universitetslektor og som konsernoverlege i NSB.


Oslo Universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. OUS leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med ca. 20 000 ansatte og har et budsjett på 17 milliarder kroner. OUS står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Les mer om Oslo universitetssykehus

Helsesektoren opplever et stadig sterkere krav til økt effektivitet, men i følge Baalsrud har sektoren enda ikke tatt helt inn over seg at kravet er forankret i en ganske tverrpolitisk enighet i Norge om at kostnadsveksten i helsesektoren må flates ut.

- At kravet til effektivitet ikke er tilstrekkelig legitimt i sektoren selv, er et hinder for sektorens evne til å effektivisere. Det kan være en risikosport å presse et omstridt effektivitetskrav med tilhørende omstillinger ned over hodet på travle helsearbeidere. På samme måte som det å tro at skepsisen ute hos helsepersonellet først og fremst er omstillingsmotvilje og dyrking av egne profesjonsinteresser også er en farlig forenkling. Personellet opplever at politikere og eiere ikke kjenner sektorens utfordringer fra innsiden, og stiller krav samtidig som at de ser at vesentlige forutsetninger for å løse oppdraget ikke er tilstrekkelig tilstede. I en slik situasjon stiller helsepersonellet seg på pasientenes side. Heldigvis vil mange si.

Trenger bedre dialog
- Jeg tror Helsesektoren i 10-årene fremover vil oppleve en langt sterkere konkurranse fra andre samfunnssektorer i kampen om skattekronene. Miljøutfordringene er ett område som støtter en slik spådom. Det blir ikke flere helsekroner. Effektivitet i helsetjenestene er en av flere helt nødvendige forutsetninger for å kunne beholde befolkningens tilgang til sykehustjenester som et gratis tilbud til befolkningen.

Det burde være mulig å gå inn i et bedre strategisk fellesskap med helsepersonellets organisasjoner, som sterkt støtter en offentlig finansiert helsesektor. Ved manglende effektivitet vil prioriteringsutfordringene og presset på økte egenandeler og privatisering bli sterkere. Effektivisering og omstilling bør få en større legitimitet hos profesjonsorganisasjonene, slik at vi kan bruke tid og krefter på å diskutere hvordan, ikke om vi skal effektivisere eller ikke.  

I følge Baalsrud er man ikke der enda. Sykehusenes budsjetter er kakestykker av et stort helse- og sosialbudsjett, som igjen er kakestykker av et raust statsbudsjett i verdens rikeste land, med backup i "Oljefondet" og olje på bok i Nordsjøen.

- Det er ikke lett for politikerne å selge effektivisering og prioritering i en slik situasjon. Du skal ikke reise lenger enn til Sverige, hvor sykehuskostnadene dekkes i sin helhet av den lokale landstingsskatten som enhver borger - også helsearbeidere og pasienter - kan se på egen skatteseddel. Slik jeg ser det treffer også Gunnar Bovim (direktør ved Helse Midt-Norge RHF, red. anm.) svært godt når han påpeker at: - I et land der ”fordi du fortjener det” – reklamen når nye høyder, har en prioriteringsdebatt i helsetjenesten vanskelige kår.

Etterlyser bedre muligheter til å løse oppdraget
– En forutsetning for å kunne håndtere en potensiell motsetning mellom økonomi og effektivitet på den ene siden og kvalitet på den andre siden, er at vi gis bedre forutsetninger teknologisk, forvaltningsmessig og økonomisk til å påvirke de kostnadsdrivende faktorene, fortsetter Baalsrud.

Vi må tørre å si at en del av sykehusenes hindringer for å løse sitt oppdrag er direkte knyttet til de rammebetingelsene som politikerne selv må ta ansvaret for. Situasjonen for IKT i Helsektoren er katastrofalt dårligere enn den kunne ha vært. Sektorens muligheter til å styre personalressursene inn mot behovene på en bedre måte er et viktig tema for å utvikle oss fra en «8-16»-forvaltningsenhet til å oppnå et «08-20 »-servicesykehus.

Det viktigst nå i kvalitet og pasientsikkerhet, sett fra Baalsruds ståsted, er at helsepersonellet og dets ledere gis bedre anledning til å konsentrere seg om kjerneaktiviteten: Pasientbehandling, forskning og undervisning. Det er økende problematisk at mer og mer av personellets og ledernes tid går med til dokumentasjon, signeringer, datainnhenting og rapportering, HMS, HR-aktiviteter og tidkrevende budsjettarbeid. Resultatet er at kjerneaktivitetene taper kampen mot mange andre – i og for seg kanskje nødvendige – men ressurskrevende oppgaver.

- Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, har en berømt romer sagt. Jeg tror vi er for lite klar over hva det "administrative trykket" på helsepersonellet faktisk koster og hvordan det dreier fokus vekk fra pasientene. Vi må om og om igjen minne oss selv og våre eiere på hva helsesektoren er til for, og stole på at helsepersonellet leverer når forutsetningene er til stede. Så får vi heller renonsere noe på rapporteringskravene, eventuelt inntil SAS Institute og andre aktører kan gi oss bedre muligheter til mindre ressurskrevende uttak av styringsinformasjon. Sist, men ikke minst må vi stole på at vi gjennom satsing på kvalitet også kan håndtere kostnadssiden. Her det ingen automatikk, men mange gode eksempler på at det er mulig.

Les mer om: