Nyhetsbrev / KUNDEINTERVJU

Det du ikke vet kan du få vondt av

Norsk næringsliv opererer i markeder preget av globalisering, omstilling og økt avhengighet av avansert teknologi og spisskompetanse. Dette stiller stadig større krav til at næringslivet kjenner til og forstår de risikoene som påvirker deres konkurranseevne og mulighet til å oppnå strategiske mål.


Om OpRisk-prosjektet og Frode Bø
OpRisk-prosjektet er et forskningsprosjekt finansiert og drevet av et konsortium av seks norske banker, Finanstilsynet, Universitetet i Stavanger og Norges Forskningsråd. Prosjektet har som overordnet målsetting å etablere norsk forskning på operasjonell risiko i bank/finans som ledende i Europa. Aktivitetene til prosjektet omfatter utdanning, innovasjon, utvikling og anvendelse av metoder og prosesser for styring av operasjonell risiko i bank. Herunder levering av ny kunnskap og spesifikke verktøy for styrket styring av operasjonell risiko.

Frode Bø er konserndirektør Risikostyring & Compliance i SpareBank 1 SR-Bank og leder av styringskomiteen i OpRisk-prosjektet. Han har vært ansatt i banken i 10 år og har tidligere jobbet innenfor økonomi og finans i industrien. I tillegg er Frode Bø førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger.
Les mer om OpRisk-prosjektet

Tradisjonelt har banknæringen vært flinke til å styre og måle kreditt- og markedsrisiko. For disse risikoene finnes det et veletablert og anerkjent begrepsapparat, målemetoder og styringssystemer. Bankene har imidlertid hatt en mye enklere og mer lettvint tilnærming til identifisering og måling av operasjonell risiko.

- I Euromoney Magazine kunne man for en tid tilbake lese at bankene måler og styrer kreditt- og markedsrisikoen, fordi at de kan, ikke fordi at de er de største risikoene de møter. Operasjonell risiko er større, farligere, og ingen vet helt hva de skal gjøre med den, forteller Frode Bø, Konserndirektør for risikostyring og compliance i SpareBank 1 SR-Bank og leder av styringskomiteen i OpRisk- prosjektet ved Universitetet i Stavanger.

Manglende kontroll på kan få store konsekvenser
Flere av de store finansskandalene som blant annet Bearingbank, Societe General og Enron kan spores tilbake til dårlig styring av operasjonell risiko.
Med operasjonell risiko menes risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller feilslåtte interne prosesser, mennesker og systemer, eller eksterne hendelser. Undersøkelser i Europa viser blant annet at opptil 50 % av tapene som bankene har på utlån kunne vært unngått hvis bankene hadde vært vesentlig bedre på styring av operasjonell risiko.

I et forsøk på å stille strengere krav til bankenes styring av operasjonell risiko innførte myndighetene i 2007 krav om at bankene måtte holde egenkapital for å dekke eventuelle uventede tap som de blir påført som følge av operasjonell risiko. Egenkapital er generelt en knapp ressurs og den dyreste finansieringskilen bankene har. Dermed ligger det i utgangspunktet et incentiv for bankene å redusere den operasjonelle risikoen og dermed få lavere egenkapitalkrav.

- Bankene kan velge mellom tre ulike metoder for å beregne denne egenkapitalen. Regelverket har imidlertid så mange svakheter at det ikke vil gi ønsket effekt i bedre risikostyring, fortsetter Frode Bø.

For det første mangler de to enkleste metodene tilstrekkelig sammenheng mellom egenkapitalkrav og risiko. Nødvendig egenkapital beregnes på bakgrunn av bankens gjennomsnittsinntekter i de siste tre årene.

- Dette gir noen rare utslag, understreker Frode Bø. Under finanskrisen sank inntektene til bankene som igjen medførte at egenkapitalkravet sank. På den andre siden opplevde mange banker vesentlig større tap fra operasjonell risiko enn normalt. Egenkapitalkravene ble dermed redusert i de årene hvor de uventede tapene fra operasjonell risiko kom. Banker som utvikler og etablerer nye produkter vil i innsalgsfasen holde tilnærmet ingen egenkapital for å dekke operasjonell risiko for produktet eller salgsprosessen. Dette skyldes at salgsinntektene er svært lave de første årene, samtidig som man kan anta at det er disse årene den operasjonelle risikoen er størst.

Den mest avanserte metoden gir bankene selv anledning til å utvikle målemetoder innenfor gitte retningslinjer og deretter få disse godkjent hos myndighetene. Svakheten med regelverket for denne metoden er at det er et for stort fokus på bruk av nasjonal og internasjonal historikk i beregningene, som med stor sannsynlighet er lite relevant for den aktuelle bank. Operasjonell risiko oppstår i den aktuelle banken som følge av den spesifikke organisasjonskulturen, kompetansen, forretningsområdene og prosessene som er i denne banken, ikke som følge av et snitt av de store internasjonale bankene. Frode Bø mener organisasjonskulturen er den viktigste driveren for risikoeksponeringen innenfor operasjonell risiko.

Videre vektlegger han at det ensidige fokuset på gammel datahistorikk også gir lite representative risikomålinger, da data fra uønskede hendelser i prosessene nesten må betraktes som ferskvare. Bankene lærer av sine uønskede hendeler og setter inn nye tiltak eller slutter med aktivitetene som medførte hendelsen. Ellers er det kontinuerlig fokus på prosessforbedringer som medfører at måten man arbeider på stadig endres, og hendelser som skjedde i gammel prosess er ikke lenger representativ for den nye prosessen.

Som et resultat ser en i dag at beregning av regulatorisk kapital i stor grad er en matematisk øvelse og i liten grad en aktivitet som gir verdifull innsikt i hva som kan gjøres for å bedre styringen av operasjonell risiko.

For å lage gode risikomodeller må bankene derfor basere seg både på relevant historikk og all tilgjengelig kunnskap og erfaring. Dette vil si at bruk av ekspertkunnskap og grundige analyser og forståelse av driverne bak risikoene vil ha en større plass i en slik alternativ metode.

Skal gjøre Norge ledende i Europa
Engasjementet i styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 SR-Bank oppsto fordi man så et generelt behov for forskning og metodeutvikling innenfor fagfeltet operasjonell risiko. Det ble opprettet kontakt med Universitetet i Stavanger (UiS) som er et av de ledende fagmiljøene i verden innenfor styring av operasjonell risiko innen olje- og gassindustrien. Formålet med kontakten var å få etablert et felles prosjekt for erfaringsutveksling fra olje- og gassindustrien og over til banknæringen. - Banknæringen var da omtrent der hvor olje- og gass sektoren var på 1970-tallet, og vi så ingen grunn til å finne opp "hjulet" på nytt, forteller Frode Bø.

Starten på prosjektet var en pengegave fra SpareBank 1 SR-Bank. Gaven gjorde det mulig å opprette en studieretning innenfor Helhetlig Risikostyring (ERM) på Universitetet i Stavanger som skulle betjenes av et professorat og en deltidsstilling. Høsten 2007 så forskningsprosjektet OpRisk (www.oprisk.no) dagens lys med faglig støtte og finansiering fra et konsortium bestående av de større SpareBank 1 – bankene, DnB NOR, samt Norges Forskningsråd. I tillegg er Finanstilsynet representert i prosjektets styringskomité.

Målsettingen er å gjøre Norge og prosjektdeltagerne ledende i Europa på styring av operasjonell risiko. OpRisk-prosjektet skal være et forum for nytenking, innovasjon og læring. Det skal også bidra til felles terminologi og felles forståelse gjennom å etablere en alternativ modell for styring av operasjonell risiko som hensyntar de svakhetene som i dag finnes i det etablerte rammeverket.

- Modellen baserer seg på såkalte Bayesiansk nettverk som kort fortalt er grafiske probabilistiske modeller som beskriver influensrelasjoner mellom variabler ved årsaks- og konsekvensbetraktninger. Man holder i disse dager på å få finansiert del 2 i prosjektet som går ut på å få risikostyringsverktøyet (AMA-modellen) til å fungere i hver enkelt av deltakerbankene. Man ser også at det er flere i det akademiske miljøet internasjonalt som nå jobber med lignende tilnærminger.

- Det har vært en lang vei å gå, men nylig publisert forskning signaliserer en endring i tilnærmingen for modellering av operasjonell risiko. Fra å være sentrert rundt metoder hvor tapsdata er den viktigste - og i noen tilfeller også den eneste - informasjonskilden begynner vi nå å se antydninger til en dreining mot mer kunnskapsbaserte modeller som fokuserer på hvordan spesifikke forhold knyttet til forretningsprosessene til en bank kan gi opphav til tap. 
 
Sett deg ned for å komme i gang
Frode Bø kan fortelle at de gjennom OpRisk-prosjektet har reist mye i Europa, både for å lære selv og for å dele erfaringene fra prosjektet.- Mitt råd er å sette seg ned med de konkrete prosessene i egen virksomhet. Det er bedre å finne frem til de fem aktivitetene som du mener innebærer størst operasjonell risiko, enn å gi opp på grunn av manglende oversikt.

For vår del jobber vi mye med å flytte risikotankesettet fra oss i risikoavdelingen og ut i hele organisasjonen, der risikoen først og fremst tas daglig. I løpet av året involverer vi så mange som 10-15 % av alle ansatte i risikoarbeidet. Et årsverk dedikert til operasjonell risiko kan skape utrolig mye verdi. Det viktigste er å forstå risiko. Da kan du også forstå hvordan du kan forhindre avvik og iverksette tiltak og forbedringer, avslutter Frode Bø.

Hør om OpRisk-prosjektet på Risk Forum
Frode Bø holder innlegg på Risk Forum i januar 2012, hvor han vil gi en status på OpRisk-prosjektet. Her kan du også høre innlegg med blant andre EU, Nordea og SpareBank 1 Skadeforsikring. Det er 9. år på rad SAS Institute arrangerer Risk Forum og arrangementet har blitt den største møteplassen for diskusjon, innsikt og nettverking med ledere innen risikohåndtering.
Les mer om Risk Forum