Nyhetsbrev / HELSE

Kvalitetsmåling innen helsevesenet 

Av Inge Krogstad, Senior Rådgiver, SAS Institute 


Norske helseforetak mangler i stor grad kvalitetsindikatorer og publiserer ikke kvalitetsresultater eksternt. Det vil si at pasienten ikke har tilgang til noe objektivt beslutningsunderlag når han skal ta stilling til sykehusvalg. Dette er en stor svakhet i systemet og reduserer betydningen av det mulighetsrommet som faktisk ligger der i form av fritt sykehusvalg


På den andre siden har vi hørt at årlig forekommer det over 70 000 uønskede episoder ved norske helseforetak. Mange av disse bunner i feilbehandling og kvalitetseksperter innen helse antar at ca. halvparten av disse kunne ha vært unngått. Over 3 000 førte til at pasienten døde. Hvordan ville pasienten handlet hvis denne type informasjon hadde vært tilgjengelig når han skal legges inn på et sykehus og hvordan hadde dette påvirket konkurransesituasjonen?

I Sverige har flere län innført kvalitetsundersøkelser basert på såkalt strukturert journalgranskning hvor de identifiserer uønskede episoder og tilhørende mulige pasientskader. Stockholm Län har kommet langt med dette arbeidet og i prosjekter ved Karolinska har de lykkes med å innføre IT-støtte i dette kvalitetsarbeidet. Den underliggende metoden er Global Trigger Tool (GTT) som er en anerkjent manuell metode for strukturert journalundersøkelse, utviklet av Institute for Healthcare Improvement i USA (www.ihi.org).

I utvalgte pasientjournaler leter helseforetaket etter definerte kriterier som muligens kan knyttes til uønskede hendelser som igjen kan resultere i feil, skader eller død for pasientene. Slike kriterier benevner GTT-metoden som triggere. Triggere er m.a.o. ikke skader, men situasjoner, medikamenter eller rutiner som erfaringsmessig har vist seg å kunne assosieres med uønskede hendelser, som igjen kan knyttes til skader. Se derfor på triggere som "gule flagg" og varsler om noe vi bør se nærmere på.

GTT-metoden deler arbeidet med strukturert journalundersøkelse inn i 4 steg:

1.       Journalutvalg og avgrensing

2.       Systematiske søk etter kriterier

3.       Dypere skadevurdering

4.       Rapportering og monitorering                 

I Sverige så helseledelsen tidlig at det lå et betydelig potensiale for forbedringer hvis metoden kunne semiautomatiseres gjennom å innføre IKT-støtte i journalgjennomgangen. De har derfor, gjennom en national referansegruppe, arbeidet med å videreutvikle metoden. De har på plass et eget metodeverk med tilhørende nøyaktige definisjoner og beskrivelser slik at helseforetakene kan benytte analysebasert IKT-støtte i selve gjennomføringen av undersøkelsen. Dette har gitt økt produktivitet, frigitt ressurser og bedret kvaliteten i undersøkelsene.

Vi har merket oss følgene oppsummering fra prosjektene som har gått over flere år ved Karolinska, i nært samarbeide med våre kolleger i SAS Institute Sverige:

Større utvalg og betydelig tidsbesparelse
En semiautomatisert metode bruker noen få minutter på hele journalutvalget, mens normtallet for manuell GTT-metode er 20 min pr journal. Bearbeidingstiden ved automatisering er lite påvirket av størrelsen på utvalget som igjen gir bedre muligheter for å foreta utvalg som treffer tverrsnittet av organisasjonen, på et tilstrekkelig detaljert nivå.

Unngår subjektive vurderinger
Metoder som benytter analyser gjør de samme objektive vurderingene av data hver gang analysen utføres. En manuell gjennomgang av pasientjournaler vil være subjektiv pga. at den påvirkes av ansattes egne vurderinger, vil være avhengig av treningsgrad og at instruksen gir nøyaktige beskrivelser av markørene. I motsatt fall vil resultatet av manuelle granskninger i større eller mindre grad være påvirket av granskeren.

Bedre utnyttelse av ressurser
Ved å ta i bruk en semiautomatisert strukturert journalundersøkelse trengs færre ansatte til selve gjennomgangen av journalene. M.a.o. kan ansatte som er tiltenkt benyttet til manuell journalgranskning re-allokeres til å utføre analyser og oppfølging av mulige pasientskader.

Bedre kvalitativt resultat
Den analysebaserte løsningen for semiautomatisert strukturert journalundersøkelse ga bedre resultater, dvs. et riktigere resultat med høyere treffsikkerhet, enn den manuelle granskningen. Såkalte overtreff i forhold til den manuelle granskningen ble verifisert i fasitoversikten til referansegruppen.

Uavhengig av journalsystem og registreringsstandard
Løsningen er uavhengig av journalsystem og journaldata må ikke være strukturerte eller skrevet på spesielle måter. M.a.o. det er ingen krav til at journaldata må registreres på en ny måte.


Her hjemme står helse-Norge overfor lignende utfordringer. Kvalitet og kvalitetsfremmende tiltak skal innføres og måles med GTT-metoden. Hvordan bør vi gjøre dette for å oppnå sikre resultater, en kostnadseffektiv gjennomføring og hvordan bør resultatene tilgjengeliggjøres? M.a.o. hvordan bør informasjonsproduksjonen foregå, kan resultatene benyttes til sammenligninger og hvor kan vi realisere gevinstene i et allerede hardt presset helsevesen?

Når vi nå i Norge skal velge implementeringsstrategi og gjennomføring av dette prisverdige kvalitetsinitiativet bør vi ta oss tid til å lære av hva våre svenske venner har å melde og hvilke erfaringer de har høstet underveis. For oss fremstår det ganske tydelig at deres tilnærming med å benytte semiautomatisert journalgranskning også i helse-Norge vil bidra til kostnadseffektiv kvalitetsforbedring, dvs. investeringene kan forsvares og gi "mer helse for hver krone".

Ønsker du å vite mer om hvordan SAS benyttes til semiautomatiserte journalundersøkelser?

Ta kontakt på tlf: 23 08 30 50 eller  info@nor.sas.com