Nyhetsbrev / Helse

Mer livskvalitet for pengene

Både i Norge, Sverige og Danmark må helsesektoren fremover levere mer helse for mindre penger. Et av midlene for å nå dette målet er å holde pasientene borte fra sykehusene. Helseledere etterlyser mer kunnskap om effekten av behandling og om pasientenes opplevelser. Digitalisering og et bedre overblikk over pasientforløpene blir et viktig hjelpemiddel i fremtidens helsevesen.

Fakta om Region Midt
En av fem danske regioner. Regionsrådet har 41 folkevalgte medlemmer, 1,3 mill. innbyggere, 13 142 km2, 19 kommuner, der Aarhus Kommune med over 300 000 innbyggere er den største, 12 sykehus, omsetning DKK 26 milliarder, 25 000 ansatte.

Fakta om Landstinget Sörmland
Et av 21 svenske landsting i like mange län. Landstinget har 71 folkevalgte medlemmer, 270 000 innbyggere, 6000 km2 nord for Stockholm, 9 kommuner, der de tre byene Eskilstuna, Nyköping og Katrineholm er tettest befolket og har de tre sykehusene, omsetning SEK 5,5 milliarder, 5000 ansatte.

Fakta om Helse Nord RHF
En av fire norske statlige enheter med ansvar for helse i en region. Helse Nord eier flere regionale sykehusorganisasjoner i fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard, 173 000 km2 (45 prosent av Norges samlede areal og større enn England), 470 000 innbyggere, 88 kommuner, 11 sykehus og en rekke klinikker, og råder over fly, helikoptre, båter og ambulanser, omsetning NOK 13,2 milliarder og 13 300 ansatte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi kan forvente lengre liv med bedre helse. Samtidig stiller vi større krav til helsevesenet, og vi vet mye mer om sykdom og helse fordi vi søker på nettet og leser på Wikipedia. Vi vil gjerne være med på å løse helseproblemene våre selv. Presset økonomi og en stigende andel eldre i befolkningen inngår også i bildet. - Jeg mener at helsesektoren både har muligheter og utfordringer, og det handler ikke bare om «more with less», sier helsesjef Jörgen Striem i Landstinget Sörmland i Sverige.

I utgangspunktet virker utfordringene for helsesektoren i Danmark, Norge og Sverige svært like. Det er i hvert fall bildet som avtegner seg i intervjuer med de øverste lederne som har ansvaret for helse i Helse Nord i Norge, Region Midt i Danmark og Landstinget Sörmland i Sverige. Det bør heller ikke komme som noen overraskelse. Sektorene ligner nemlig hverandre, med noen nasjonale nyanseforskjeller.

Mindre penger
- Helsesektoren er svært lønnsintensiv. Lønnsutviklingen i Norge de siste 10 årene har vært på 60 prosent, mens den f.eks. i Tyskland har vært på 10 prosent. Dette gir helsesektoren en klar økonomisk utfordring. Derfor må vi i fremtiden kunne levere mer med mindre ressurser, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord.

De store årskullene fra 1940-årene vil først om noen år gi seg utslag i flere eldre med økte behov som må dekkes av helsevesenet. Lars Vorland mener at løsningen vil bli en kombinasjon av økt effektivitet, fokus på å unngå innleggelser og på å bedre samspillet med kommuner og fastleger.
og allmennpraktikere, lokale klinikker og kommuner er et gjennomgående tema i alle de tre landene.

- Vi må innstille oss på en dempet vekst. Det er en klar nasjonal dansk dagsorden at vi vil møte et økende behov i befolkningen uten at utgiftene vokser tilsvarende. Derfor arbeider vi hos oss med å bruke pasientens egne ressurser bedre, og vi arbeider med å erstatte dyre dagbesøk og innleggelser
på sykehus med andre tiltak, sier direktør Ole Thomsen i Region Midt i Danmark.

Ny service
Undersøkelser viser for eksempel at mange pasienter som mottar skulderkirurgi, ikke er mer fornøyde eller funksjonsdyktige enn pasienter som trener selv for å lindre symptomene. Slike ting må sykehusene ha bedre blikk for i fremtiden. Problemstillingen legger ytterligere vekt på samspillet med andre aktører i helsesektoren.

I Region Midt arbeider de også målrettet med å unngå gjeninnleggelser. Tanken er her at økt innsats ved første innleggelse godt kan regnes hjem, dersom pasienten unngår en ny innleggelse. Det er bedre for pasienten, og sykehuset sparer penger. Denne typen innsparinger medfører dermed virkelig «mer helse for mindre penger». I Landstinget Sörmland legger de også vekt på å unngå gjeninnleggelser og å minimere dagbesøkene. Flere pilotforsøk med telefonsamtaler med pasienter har som formål å tilby tidlig hjelp, forebygge problemer og dermed unngå gjeninnleggelse på en konstruktiv måte. Også gjennomgang av medisinering er en stor suksess i Sörmland. En aktiv og grundig gjennomgang av pasientens medisinforbruk reduserer bivirkningene, og pasienten unngår at legemidler som er gitt for å behandle forskjellige sykdommer, motarbeider hverandre. Dette initiativet sparer penger og øker livskvaliteten.

 

 

 

 

 

 

 

Hold pasientene ute
- Jeg ser to løsninger på den overordnede problemstillingen i fremtiden, sier Lars Vorland fra Bodø. -Vi må holde pasientene ute av sykehusene. Det kan vi oppnå ved å flytte flere inngrep og behandlinger til lokale klinikker og kontrollbesøk til fastlegen. Og så må vi gjøre det riktige på første forsøk. På sykehuset må vi være effektive på den måten at vi bruker de nødvendige ressursene første gang, slik at vi kommer til bunns i pasientens problemstilling.

- Vi må bli bedre til å styre og støtte hele pasientforløp, fortsetter Vorland. – Vi har mange data og systemer, og sju av våre elleve sykehus er papirløse. Men vi har ikke den optimale støtten til det samlede pasientforløpet.

Skandinavisk digitalisering
Jörgen Striem fra Nyköping i Sörmland deler Lars Vorlands synspunkt. Digitalisering er et prioritert tema i alle de skandinaviske landene. Bedre IT-støtte skal bidra til å sette pasienten, effekten og den opplevde helsen i sentrum. Evidensen fra den kliniske verden skal overføres til pasientbasert evidens. Dette pasientfokuset kan bli en nøkkel til å fremme samarbeidet mellom sykehus, kommuner og allmennpraktiserende leger.

- Vi har gode data om den enkelte pasient, men vi har ikke gode data om sykehusets effekt på en samlet pasientgruppe. Vi har behov for å se effekten av de ulike typene behandling som gis av de ulike aktørene, sier Jörgen Striem.

Nasjonale kliniske databaser og kvalitetslister får ros. Likeledes anser de regionale helselederne i både Sverige, Danmark og Norge at den administrative IT-støtten er god, med for eksempel velutbygd ledelsesinformasjon. Helselederne mener også at leger og sykepleiere i det store og hele har en fungerende elektronisk pasientjournal. Det er i samspillet mellom den administrative og den kliniske sfæren at digitaliseringen har et stort potensial. I den enkelte region og på det enkelte sykehus savner de sammenhengen mellom organisasjon og effekt. Hvilke aktiviteter fører til mest helse for innbyggerne?

- Vi har mange prosessdata, men vi mangler effektdata, sier Ole Thomsen fra Viborg på Jylland. -Vi har data om evidens i det enkelte behandlingstilfellet, men vi vet ikke mye om hvordan denne behandlingen oppleves av pasienten. Det er i aksen livskvalitet, effekt og helse vi har bruk for mer kunnskap. Når vi har skaffet oss den kunnskapen, får vi et grunnlag å dimensjonere tilbudet vårt på. Digitaliseringen fremstår som en av de viktigste forutsetningene for å realisere de skandinaviske tankene om mer helse for hver krone!