SAS forum norge 2011 / ALUMNIINTERVJU

25 års SAS-ansiennitet 

Geir Tengesdal er senior rådgiver og bosatt i Stavanger hvor han har nærmest fast plass hos noen av våre største kunder. Han var den fjerde personen som ble ansatt i SAS Institute i Norge, og er dermed en av de personene som vet mest om den enorme utviklingen vi har hatt – blant annet. 

Den første jobben Geir hadde i SAS var en stilling som kombinert undervisningsleder, teknisk support-ansvarlig og ansvarlig for intern it. Ettersom selskapet vokste relativt raskt tok det heldigvis ikke så lang tid før det kom en mann til på teknisk support, men alle oppgavene i selskapet ble i prinsippet bare fordelt på de få som var der og som den gangen holdt til i lokaler på Mastemyr i Oslo.

- Det var en utrolig spennende tid. Alle var vi med på å bygge opp selskapet. Det var lange dager og enorme utfordringer, men vi fikk det til. At en mann hadde flere ansvarsområder var naturlig siden vi var få, sier Geir.

Måtte løse egne feilmeldinger
På 80-tallet var det ikke mange som hadde nødvendig kunnskap og erfaring for en jobb i SAS, men Geir fant flere gode kandidater i Datasentralen.

- Vi som jobbet i SAS de første årene kom i hovedsak fra det samme miljøet. Nesten samtlige hadde utdannelse og erfaring fra Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) som det heter i dag, eller Datasentralen ved Norges Landbrukshøgskole på Ås som det het den gang, sier Geir.

At miljøet var lite illustreres godt av denne lille historien om en nyansatt kollega.

- En av de nye ansatte, Inge Krogstad kom til SAS fra FDB-sentralen (sentral for forsøksmetodikk og databehandling, en ideell stiftelse som drev Datasentralen på Ås) i 1987 og hadde ansvaret for kontakt mellom Datasentralen og SAS-kontoret i Norge, med blant annet rapportering av feil til teknisk support hos oss. Krogstad, som nyansatt leder for nettopp teknisk support, fikk som sin første oppgave å løse alle feilmeldingene som hadde samlet seg opp over tid, og alle var innsendt av han selv. Han lo godt da han skjønte oppgaven, sier Geir.

Kommunistkake i Montreux
I de første årene var det ikke mange ansatte i SAS generelt sett i Europa. Halvårlige samlinger for å møte kolleger var vanlig og det var hyppige reiser Europa rundt for å delta på brukerkonferanser. Det samlet masse folk, og det skjedde mye gøy skal vi tro Geir.

- Salgssjefen i Norge den gang het Joakim Lystad (direktør for NAV i dag), og han ville demonstrere sommertrening på ski på vei fra restaurant og gikk avgårde med skibevegelser i god KLM-stil. Møtende folk ble stående å måpe. Vi møtte også en rasende hund som ville pelse dette uhyret på vei mot en bar i det fjerne på toppen bakken. Der var det kaker i disken som var som en magnet på kakemonsen Joakim. Det var passende tid og sted for en kake akkurat nå syntes han, og siden døren var åpen gikk vi inn. Der skjønte vi fort at det var møte i det lokale kommunistlaget på bakrommet, og kakene var ment som pausemat til møtedeltagerne. Etter noe stotrende stamming på fransk forhandlet likevel Joakim kjøp av to kakestykker, et kakestykke til seg og et til meg.  De andre ville ikke ha kommunistkake, ler Geir.

SAS i Stavanger
Årene gikk og Geir ble etter hvert en mer rendyrket rådgiver og konsulent som han også jobber som i dag. I 1998 flyttet han til Stavanger for å bygge opp en avdeling som skulle rette seg spesielt mot olje og gass. På det meste var det fem personer ansatt ved avdelingen, men dårlige oljepriser og all skremsel vedrørende overgangen til år 2000 ga stopp i it-investeringene.

- De andre som jobbet ved avdelingen sluttet ganske snart på grunn av lav oppdragsmengde, mens jeg fortsatte med mine oppgaver hos ConocoPhillips som jeg også har den dag i dag, sier Geir.

Noen milepæler teknisk og sosialt
Den første store revolusjonen innen programvare er en viktig milepæl i SAS-historien og skjedde i perioden 1985 - 1990.

- I 1985 kom den første klient–tjenerbaserte løsningen. På den tiden hadde PC'en svært liten datakraft, men godt grensesnitt mot bruker. Ved å benytte servere til prosessering og klient som front-end fikk brukerne både i pose og sekk, sier Geir.

I 1990 kom en ny stor revolusjon.  Da kunne vi for første gang kjøre med grafisk grensesnitt på en IBM stormaskin, og det var ingen andre som gjorde det så tidlig som oss. SAS Norge startet i 1986 med utleie av programvare ved å leie ut en og en modul etter kundens behov. I dag snakker vi ikke om moduler, men om løsninger som skal hjelpe kunden med å få utført sine oppgaver best mulig og mest mulig effektivt. Det er en stor endring i fokus fordi alt i dag er løsningsorientert og ikke programvareorientert. Vi favner også mye bredere innen analytiske metoder og løsninger enn vi gjorde tidligere, sier Geir.
 
SAS vokser i Norge
Flytting inn til Oslo sentrum var en milepæl. Fra å være få og små på Mastemyr skulle man nå dele kontor med nesten hundre kolleger.

- Den største forandringen var da vi gikk fra å være veldig globaliserte til å få et mye sterkere lokalt fokus i Norge, men nå er vi jo i gang med å bli mer globalisert igjen, sier Geir. - Utviklingen har gått fort, men jeg har jo fått all teknologi inn litt etter litt så det har vært veldig greit og utrolig spennende å følge utviklingen. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen både som ansatt og for selskapet generelt.