Nyhetsbrev /

Internet of Things - et mulighetsrom for å effektivisere Helse-Norge

Av Inge Krogstad, Senior Rådgiver, SAS Institute 

Hva er Internet of Things (IoT) og hva slags muligheter og krefter gir bruken av Internet of Things? For enkelt å forklare dette kan vi vise til et par eksempler fra hjemmet:
  • Du har som alltid surret bort bilnøklene dine og du sender en SMS til bilnøkkelen som svarer "De ligger som vanlig i alt rotet oppe på kjøleskapet".
  • En annen morgen, etter helgens jentetur, leter din kone etter de samme bilnøklene og sender en SMS til bilnøklene som svarer at "De har ligget på nattbordet hos naboen siden fredag".

Dette er to enkle eksempler som viser mulighetene, men som samtidig viser at det viktig å forstå at:

  • Internet of Things gir kunnskap og læring gjennom at maskiner og systemer snakker sammen
  • Internet of Things vil kreve økt fokus på personvern; hvem skal ha tilgang til informasjonen og hvordan kan denne sikres samtidig som den er tilgjengelig for dem som trenger den?

Ser vi på helsesektoren burde Internet of Things fra et informasjonsperspektiv være det mulighetsrommet vi så sårt trenger for å realisere viktige IKT-strategier innen helsesektoren. Når vi ser på målsettingene og de utmeislende strategiene slik de blant annet er beskrevet i Samspill 2 ( 1 ) og den nasjonale IKT-strategien ( 2 ) merker vi oss følgende viktige satsingsområder:

  • Bedre kvalitet i produksjonen
  • Helhetlig pasient- og brukerforløp
  • Å etablere systemarkitektur og regler for informasjonsflyt og sikkerhet
  • Få i gang samhandlingen mellom aktører og prosesser


Hvordan kan så Internet of Things bidra til å nå disse målsetningene?
Det viktigste bidraget fra Internet of Things er ikke teknologien, men tilretteleggelsen av prosesser for hvordan vi skal kunne hente ut bedre kunnskap gjennom kommunikasjon mellom maskiner og systemer. Å snakke sammen er en folkeliggjøring av det viktige begrepet "samhandling". Det er med andre ord samhandlingen som er selve nøkkelen til å utnytte Internet of Things i praktisk arbeid. Men det er også her de store utfordringene ligger for å realisere selve gevinstpotensialet.

Samhandling betyr at i verdikjeden

må vi kunne stole på at de forskjellige systemer som er involvert faktisk snakker sammen på en sikker måte. F.eks. når innleggende lege skal sette seg inn i epikrisesammendraget må databasen i avgivende systemer benytte samme ontologi som mottakersystemet. Med andre ord, den veien som fører frem til realisering av verdipotensialet i Internet of Things er brolagt med "kjedelige" standardiseringsoppgaver. Dette innebærer at Helse-Norge blant annet må ta stilling til:

  • Hva må til for å innføre en felles database som sikrer at operative sykehussystemer (bl.a. EPJ-, røntgen- og laboratoriumsystemer kan snakke sammen med helseregistrene? Det er i dette grensesnittet at kunnskap skapes.
  • Hvordan skal relevante data fanges i verdikjedene innen spesialisttjenestene og primærhelsetjenesten? Det er ikke tilstrekkelig å tro at automatisering vil løse dette. Automatisering av datafangst skaper enorme datamengder samtidig som pasientsikkerhet og personvern må ivaretas.
  • Hvordan skal Helse-Norge innføre semantikk og ontologi som sikrer at både maskin-til-maskin kommunikasjon og maskin-til-ansatt kommunikasjon faktisk er omforent på betydningen og tolkningen av innholdet, med andre ord konsensus.
  • Hvordan bør IKT benyttes for å få på plass nødvendig klassifisering og kategorisering av informasjon? Helsedata inneholder enorme menger tekstinformasjon. Mye av denne er nesten verdiløs uten en systematisk klassifisering og kategorisering.
  • Hvordan skal maskiner og systemer settes opp slik at klinisk beslutningsstøtte skal være tilgjengelig i nåtid, med tilstrekkelig kvalitet og sikkerhet?

 

Helse-Norges to dominerende datahubber snakker dårlig sammen


Hva skal til for å realisere slike grunnleggende aktiviteter?
Helse-Norge er ikke er alene om å stå over for slike utfordringer. Mange bransjer er i dag i lignende sitasjoner. En utfordring som helsevesenet har, som kompliserer veien til Internet of Things, er mengden av tekstinformasjon, dvs. ustrukturerte data som for eksempel EPJ, notater og utredninger.

Undersøkelser viser at kanskje så mye som 80 % av data innen helsesektoren er ustrukturerte og dette volumet vokser med 60 % i året! Vår erfaring fra andre bransjer er at for å møte slike utfordringer må tekstdata klassifiseres, kategoriseres og komprimeres til tall. Dette er grunnleggende for å kunne analysere og derved skape informasjon og kunnskap.

Vi har også gode erfaringer med å benytte tekstanalyse og kategorisering for å få på plass en konstruksjonsprosess for taksonomi. En taksonomi vil være kjernen i Internet of Things-løsninger. Den skal gi oss en tilstrekkelig innholdsklassifisering og skape den ontologiplattformen vi må ha på plass i en maskin-til-maskin kommunikasjon, samtidig som "Eieren av bilnøklene" nok ønsker å sikre hvem som får svar og hva som svares når vedkommende spør.

Mulighetsrommet med Internet of Things innen Helse Norge
Systemet slår opp i aktivitetskalenderen på dagkirurgi og sjekker dagens operasjoner samtidig som den tar inn trafikkdata for innfartsveiene og tog til sykehuset. Kjøreplanen optimaliseres og siste pasient skal være klar kl 15.00 siden det er fredag. Systemet relokerer vaktplanen og sender "ekstravakt"-sms til to ytterligere ansatte samtidig som vekkeklokken for dagens team endres pga. stor trafikk og dårlig føre. På vei til jobben streames nøkkeldata for dagens to første operasjoner til medieanleggene (bilradio, ePhone, PDA) for de tre ansatte samtidig som pasientene klargjøres iht. ny kjøreplan pga. at en ansatt er syk og alle ressursene relokeres for å opprettholde dagens kjøreplan.

Med dagens teknologi er alt dette mulig! Det er prosessene og “de kjedelige” oppgavene som må på plass. Pasientene merket ingen ting da alt dette skjedde “behind the sceen”.  Internet of Things er informasjonsbæreren som ga økt presisjon, bedre kvalitet, kortere ventetid og fornøyde pasienter og ansatte.

SAS har bred erfaring med avansert analyse innen bl.a. helsesektoren og arbeider i dag med spennende prosjekter som benytter avanserte metoder for dataanalyse, mønstergjenkjenning, klassifisering og kategorisering. Slik vi har hørt, er dette grunnmurene for pilarene taksonomi og ontologi som skaper helseforetakenes plattform for å kunne utnytte mulighetsrommet i Internet of Things.

 

Referanser
1) Samspill 2.0, Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008 – 2013
2) Nasjonal IKTs reviderte strategiplan for 2010 og 2011