Hvor er merverdien i den nye hvitvaskingsloven?

Kronikk av Inge Krogstad, Strategidirektør i SAS Institute Norge

Oslo, Norge  (17. Febr. 2009)  –  Norges nye hvitvaskingslov er blant de strengeste i Europa, og overgår kravene fra EU. Når vi ser hvordan finansinstitusjoner i Norden sliter med å innføre EU-direktivet mot hvitvasking og terrorfinansiering, samtidig som den strenge antihvitvaskingsloven Patriot Act i USA ikke ser ut til fungere, kan en lure på hva vi i Norge skal med den nye loven. Vi får en ny lov som vil gi økte kostnader og merarbeid for banker og andre finansinstitusjoner – og dermed økte kostnader på tjenestene for deg og meg – og en hvitvaskingslov vi ikke engang vet om vil fungere.

Hvorfor trenger vi ny lov?
I USA har myndighetene etterforsket og bøtelagt hvitvasking anslått til mer enn 1.900 MNOK relatert til økonomisk kriminalitet i finansinstitusjonene. Norske myndigheter vil unngå at hvitvasking kanaliseres til Norge fordi vi ikke er harmonisert med europeisk lovgivning. Intensjonen med loven er å bidra til et harmonisert, felles europeisk forsvarsverk mot hvitvasking, avsløre flere kriminelle, og beskytte virksomhetene mot at de misbrukes som hvitvaskingskanal.

En ny hverdag? 
Med den nye loven blir finansinstitusjonenes krevende oppgave å fastlegge klassifiseringsrutiner for å identifisere såkalte høyrisikokunder og gjennomføre forsterkede oppfølgings- og kontrolltiltak mot disse.

Kunder må kontrolleres for om de kan knyttes til personer på en sanksjonsliste eller som kan defineres som politisk eksponerte. Dersom det finnes slike bånd, vil man klassifiseres som høyrisikokunder og innehaver vil kontrolleres svært nøye. I praksis vil det si at banken vil reagere dersom du foretar en uvanlig banktransaksjon og kontakt med banken vil ta lengre tid enn normalt. Alle som har jobbet med datakvalitet for sanksjonslister, svartelister og lister over politisk eksponerte personer vet at dette byr på store utfordringer.

Bankene må også holde orden på mulige tomme bankselskaper, kontrollrutinene til kundenes bankforbindelser og identifisere reell rettighetshaver bak transaksjonen, samtidig som de må vurdere egne kunders hensikt med kundeforholdet. Ved ureglementerte funn vil kunden måtte behandles i høyrisikogruppen.

Intensjonene bak den nye hvitvaskingsloven er gode, men er de gjennomførbare uten vesentlig økte kostnader? Kundene må forvente at både IT-kostnadene og kostnadene ved endringer i arbeidsprosessene vil føre til økte kostnader på banktjenester.

Erfaringer fra Europa viser stor oppfinnsomhet i forsøk på dekke over hvitvasking. En rekke teknikker benyttes, og for å avsløre virksomheten må finansinstitusjonene ha tilgang til nye informasjonskilder og kunne analysere kundeadferd og -relasjoner også på tvers av egne selskaper og landegrenser. Til dette trenger vi smartere IT-løsninger som selv kan analysere situasjonen. Tilgangen til de nødvendige informasjonskildene er uforenlig med den norske personvernloven - dagens lov hindrer blant annet virksomhetene å hente ut opplysninger om kunder, også fra egne datterselskaper.

Vil vi oppnå det vi ønsker?
De siste års finansielle skandaler har vært en viktig kilde til ny lovgivning i Europa og krever omfattende tilpasning for hele næringslivet. Likevel ser vi at de strenge kravene som er innført i USA ikke har hindret nye finansielle skandaler. Så hvor ligger så den egentlige merverdien for virksomhetene?

For næringslivet blir det viktig å forsøke å snu det nye lovpålegget til noe positivt for kundene og varemerket. Utgangspunktet er at vi nå har en lovgiving om hvitvasking og terrorfinansiering som er harmonisert i hele Europa. Mulighetene i lovverket kan hjelpe oss til både å øke kunnskapen om kundene og å avsløre flere lovbrytere, og samtidig beskytte virksomheten mot å bli misbrukt som hvitvaskingskanal, eller å vikles inn i terrorfinansiering. Mange frykter imidlertid at dette mulighetesrommet vil drukne i dårlig datakvalitet i sanksjonslister, uklare krav til klassifiseringsregler og lite internasjonal tilrettelegging.

Med andre ord: Mye pålegg og liten nytte.

For mer informasjon og debatt:

Inge Krogstad - inge.krogstad@nor.sas.com - +47 90 73 09 45.

Om SAS Institute

Mer

Copyright © SAS Institute Inc. All Rights Reserved.