Bedre informasjon – bedre helse (publ. DN)

Personvern og bedre utnyttelse av enorme mengder helseinformasjon må gå hånd i hånd for å sikre en best mulig helsetjeneste med god pasientsikkerhet.

Oslo, Norge  (26. Jul. 2010)  –   

Av:
Odd Inge Hellesylt, SAS Institute
Fredrik Syversen, IKT-Norge

Regjeringens strategi for modernisering og samordning av helseregistrene og kvalitetsregistrene har skapt en interessant debatt som dessverre har blitt gjenstand for en del avsporinger. Det kan virke som om personvern står mot muligheten for en best mulig pasientsikkerhet. Det vil være uheldig – ikke minst for pasienten. Vi mener at denne konflikten i stor grad er basert på misforståelser og ønske om polarisering.

Kvalitetsregistrene
For å øke kvaliteten på helsetjenestene som ytes har det blitt etablert en rekke kvalitetsregistre. Et eksempel er Kreftregisteret, som siden etableringen har bidratt til en heving av kvaliteten på behandling av kreftpasienter. En modernisering av våre helse- og kvalitetsregistre vil kunne øke pasientsikkerheten vesentlig. I regjeringens strategi for modernisering og samordning av helseregistrene, er effektiv utnyttelse av de samme dataene til flere formål et bærende prinsipp. Det legges også opp til å etablere en rekke nye registre. Som representanter for IT-bransjen er dette en utvikling vi ønsker velkommen.

Informasjon er en vesentlig innsatsfaktor – også i helsesektoren. Dersom pasienter ikke har tillit til at deres sensitive opplysninger blir ivaretatt på en god måte, så vil de vegre seg for å gi disse opplysningene. Enten ved at de ikke snakker helt åpent med sin lege, eller at de ikke vil at informasjon om sin helse skal registreres i et sentralt helseregister. Det er derfor avgjørende i regjeringens strategi at man sikrer dette – samtidig som at informasjonen som hentes inn kan brukes for å sikre best mulig behandling og en høyest mulig pasientsikkerhet.

Store informasjonsmengder er ikke lenger et problem, selv om informasjonen er sensitiv – det er en mulighet.

God informasjon avgjørende
Vi ser stadig eksempler på at informasjon er avgjørende for å tilby pasienter bedre pleie. Et eksempel vi vil trekke frem er et prosjekt ved Karolinska Institutet i Stockholm. Der har man brukt tilgjengelig informasjon til å bedre behandlingstilbudet for pasienter med revmatoid artritt eller leddgikt. Pasienter med diagnosen blir registrert ved hver kontakt med behandler. Denne informasjonen blir analysert slik at man kan beregne effekten av ulike behandlingsmetoder og medisiner. Dette er en meget god støtte for legen når pasienten kommer for konsultasjon. Gjennom at informasjon samles inn fra mange kilder, bidrar det til at pasienten får mer optimal behandling med alle de fordeler det innebærer både med hensyn til livskvalitet for pasientene og lavere totale helsekostnader for myndighetene.

Men for at dette skal komme pasienten til gode er alt avhengig av at informasjonen i registeret er god, og at den er tilgjengelig for riktig person.

Balanse
I den videre debatten om pasientregistre og best mulig tilgang på helseinformasjon på den ene siden, og hensynet til personvern på den andre siden, er det viktig å tenke på balansen. Personvernet er bunnplanken for at informasjonen skal kunne utnyttes på en effektiv måte, men informasjon er også helt vesentlig for å ivareta pasientsikkerheten. Vi er av den oppfatning av at det er fullt mulig å ivareta både personvern og å få tilgang på kvalitetsdata - om man går riktig frem.

Teknologien utvikler seg stadig – og skaper utfordringer, men også nye muligheter.  I takt med den teknologiske utviklingen, hvor regne- og lagringsmuligheter i IT-systemene nå ikke lengre setter nevneverdige begrensninger på regnekapasitet og beregningsmuligheter, vil analyse gi helsevesenet helt nye muligheter for å fremskaffe riktig informasjon til rett tid.

Pasientjournaler
Selv om det ikke har noe direkte med helse- og kvalitetsregistre har bruken av pasientjournaler også kommet inn i denne diskusjonen. En av grunnene til dette kan være at det dessverre flere ganger har blitt avdekket uautoriserte oppslag i pasientjournaler fra helsepersonell. Dette er alvorlig nettopp fordi det undergraver tilliten hos publikum og pasienter til behandlingen av informasjon.

Flere helseforetak har begynt å prøve ut analysebaserte løsninger for å avsløre slike overtramp. Banker og finansinstitusjoner har i lang tid benyttet lignende avansert analyse, blant annet mønstergjenkjenning, som verktøy når de jakter på svindel og andre uregelmessigheter. Det samme burde helseforetak gjøre. Hver gang noen slår opp i en elektronisk journal skaper dette et spor. Slike spor kan settes sammen og vise mønstre, og kan på den måten avdekke om noen gjør oppslag som ikke er tillatt.

Teknologiske løsninger
Bransjen vi representerer ser det som et viktig ansvar å levere løsninger som bidrar til at leger og helsepersonell, både på legekontoret og i en operasjonssal, skal yte best mulige helsetjenester.

Vi er enige med fagmiljøene om at økt pasientsikkerhet er viktig, og da må vi ta i bruk teknologi. For å finne de gode løsningene er det imidlertid viktig at fagmiljø og IT-bransje snakker sammen, utveksler erfaringer og kunnskap og ikke minst lærer fra andre bransjer. Vårt håp er at regjeringens strategi vil oppmuntre til nettopp det.

Om SAS Institute

Mer

Copyright © SAS Institute Inc. All Rights Reserved.