LØSNINGER & TEKNOLOGI / BUSINESS INTELLIGENCE

Hva er egentlig verdien av bedre informasjon?

Om paradokset med verdisetting av immaterielle eiendeler

Henrik SletteneAv Henrik Slettene, Forretningsrådgiver i SAS Institute

En viktig del av evaluering av et Business Intelligence (BI)-initiativ er å vurdere den økonomiske virkningen prosjektet har på virksomheten. Dette kalles ofte en Return On Investment (ROI)-kalkyle. Vår erfaring er at det er relativt enkelt å beregne potensielle kostnadsreduksjoner, mens konkrete verdibidrag er vanskelige å kvantifisere og derfor ofte blir undervurdert eller neglisjert. Naturligvis er det også knyttet betydelig usikkerhet til denne siden. Samtidig er det her de reelle verdiene ligger – det er nesten aldri mulig å regne hjem et BI-prosjekt på kostnadsreduksjoner alene.

Moderne teorier innenfor Information Management definerer og behandler informasjon som en eiendel (asset). Dette indikerer at verdien av informasjonen bør kunne finnes igjen på balansen, og at endring i verdi bør ha direkte påvirkning på selskapets markedsverdi.

Den økonomiske verdien av en eiendel kan en generelt definere som differansen av den totale verdien av virksomheten henholdsvis med og uten eiendelen. For fysiske eiendeler som for eksempel kontorbygg, IT-utstyr osv, er det relativt enkelt å beregne verdien. For immaterielle eiendeler er dette vanskeligere, og selv om det finnes aksepterte standarder for verdisetting av en del immaterielle eiendeler som for eksempel utviklingsprosjekter, finnes det få eller ingen aksepterte standarder for verdisetting av informasjon, og det havner derfor som regel i den mest udefinerte delen av ”Goodwill”-posten i balansen. Som figuren under viser har den relative verdien av immaterielle eiendeler i store virksomheter økt fra 20 prosent til 80 prosent over de siste 3 ti årene, og det er rimelig å anta at verdien av informasjon utgjør en stor del av dette.

Verdien kommer av virksomhetes evne til å bruke informasjonen
Verdien av informasjon kjennetegnes ikke som fysiske eiendeler av selve eiendelen, men av virksomhetens evne til å bruke den. Informasjon kan brukes et uendelig antall ganger, gjerne samtidig, og har ubegrenset kapasitet, i motsetning til for eksempel et produksjonsanlegg som har et produksjonstak. Informasjon blir ikke slitt av å brukes, heller tvert i mot. Informasjon må derimot i større grad enn andre eiendeler vedlikeholdes over tid for ikke å miste sin verdi – informasjon som ikke oppdateres og kvalitetssikres mister verdien svært hurtig.

En immateriell eiendel, som for eksempel en merkevare, en kompetanse eller informasjon, gir ikke konkurransefordeler dersom hvem som helst kan skaffe seg de samme eiendelene. Verdien er direkte knyttet til konkurransefordelene eiendelen gir, og verdien er derfor organisasjonsspesifikk, fordi den er direkte avhengig av hvordan virksomheten utnytter eiendelen. I motsetning til en fysisk eiendel, som verdisettes normalt som anskaffelsesverdi minus avskrivinger, vil verdien av informasjon være knyttet til en virksomhets unike evne til å utnytte informasjonen som konkurransefordel. Med andre ord – det er nettopp det at informasjonen er vanskelig å verdisette etter konvensjonelle regnskapsprinsipper som gir den verdi! Det er i dette paradokset vi finner svaret på hvorfor verdien av, for eksempel en BI-løsning, er så vanskelig å verdisette.

Så hvordan bør en gå frem for å komme frem til en best mulig verdivurdering av et BI-prosjekt?
Information Management er et relativt nytt fagområde og allment aksepterte prinsipper for verdivurdering finnes som nevnt i liten grad. Å få et realistisk bilde av den reelle verdien av et isolert prosjekt er svært vanskelig dersom en starter på bar bakke. På samme måte som virksomheter har kontinuerlige prosesser for verdivurdering av andre eiendeler, bør CIO kreve en strukturert tilnærming og i mange tilfeller også en kulturendring i IT-avdelingen.

En teknikk som er brukt mye er å gjøre periodiske Information Audits, der en stiller opp hvilke informasjonseiendeler virksomheten har, hvem som eier og forvalter den, i hvilke forretningsprosesser den brukes, og hvilken påvirkning eller rolle informasjon har i prosessene. I forbindelse med nye initiativer vil dette danne basis for vurdering av hvilken informasjon og struktur som må endres eller etableres, med andre ord et gap mellom nå situasjon og ønsket situasjon. Dette gjelder ikke isolert BI-prosjekter, nærmest ethvert prosjekt i en moderne virksomhet vil ha innslag av endringer i informasjonsprosesser og struktur.

For virksomheter som har etablerte programmer for virksomhetsarkitektur, vil dette være naturlige prosesser å se i sammenheng med dette. Enterprise Architecture-rammeverket TOGAF9 har for eksempel gode teknikker for å strukturere og adressere sammenhenger mellom forretningsprosesser og informasjonselementer. Selv om virksomheten ikke arbeider aktivt med virksomhetsarkitektur, kan bruk av teknikker innenfor Information Asset Management eller Information Lifecycle Management være til god hjelp for å relatere informasjonselementer til påvirkning på forretningsprosesser. SAS benytter også verktøy som Shark Finesse for en strukturert tilnærming til verdivurdering.

Som vist i denne artikkelen er det lenge siden verdien av informasjonen (med andre ord "I" i IT) ble større enn teknologiplattformen den kjører på (altså "T" i IT). Suksesskriteriene for god verdivurdering, og dermed riktig prioritering av prosjekter, ligger i gode og kontinuerlige prosesser for Information Management initiert og styrt av CIO.

Kilde: "Valuing Information as an Asset" av Chris Higson og Dave Waltho.

  • Mer informasjon om Business Intelligence og en drøftelse av hvordan verdien av informasjon måles i din bedrift? Kontakt forretningsrådgiver Henrik Slettene på 23 08 30 50.
  • Faglig påfyll rett i mailboksen? Meld deg på vår nyhetsbrevsliste.