Fengselsdirektør Are Høidal valgte å innføre balansert målstyring i Oslo Fengsel til tross for en viss skepsis til å begynne med. Siden har han reist Norge og Europa rundt og foredratt på temaet, og resultatene som nå foreligger er så gode at andre lands fengselsmyndigheter og internasjonale medier har vist stor interesse. Målet er at de innsatte i Oslo Fengsel skal komme bedre ut enn de kom inn.

Siden 1. mars 2003 har Oslo Fengsel med sine 375 innsatte og 350 ansatte aktivt brukt balansert målstyring som strategisk og operativt styringsverktøy. Et uortodokst område vil kanskje noen si, men faktum er at landets største fengselsinstitusjon ikke bare har effektivisert driften, bedret trivselen og redusert kostnadene. De kan tallfeste det også!

- Vi har synliggjort hva som er mest kritisk for vår egen organisasjon. Dette har ført til konkrete innspill til effektiviseringstiltak. Kort sagt er vi alle blitt mer profesjonelle, sier fengselsdirektør Are Høidal.

Resultatene har blitt lagt merke til. I september legger Høidal frem resultatene som Norges bidrag på den internasjonale kvalitetskonferansen for offentlig sektor i Rotterdam. Et samlet EU vil være til stede, og tidligere visepresident Al Gore er en av Høidals medforedragsholdere. Fra og med 1. januar 2005 skal også Kriminalomsorgens Region Øst balanseres etter samme målstyring som har gitt Oslo fengsel de gode resultatene.

- Det er selvfølgelig veldig morsomt at arbeidet vårt blir lagt merke til, men det viktigste er at dette skaper noe positivt for de innsatte, ansatte og forvaltningen for øvrig, sier Høidal.

Selv om balansert målstyring handler om å strukturere organisasjonen, må systemet ikke forveksles med firkantethet – selv ikke i landets største fengselsanstalt. Balansert målstyring handler først og fremst om å måle effekten av gjennomførte tiltak. Før var det for mye kvantitative målinger, ifølge Høidal. Balansert målstyring fanger opp kvaliteten i forhold til brukerne (innsatte, ansatte, pårørende, politiet, forvaltningen og samfunnet), interne prosesser, læring/utvikling samt økonomistyring, i alt fire perspektiver som alle er viktige for Oslo Fengsel.

- I tillegg får vi være noe nytt og nyskapende innen forvaltningen, fortsetter Høidal.

Skaper kreativitet og nytenkning
Det første året valgte fengselet å konsentrere seg om toppledergruppen. Det var viktig å forankre verktøyet i den øverste ledelsen samtidig som man da kunne se Oslo Fengsel som en helhet. Gjennom det første året møttes ledelsen til månedlige balansert målstyringsmøter der alle styringsparameterne ble gjennomgått. Alle parameterne som viste en negativ trend ble det utarbeidet konkrete tiltak for. Fra og med juni 2004 fulgte resten av organisasjonen etter. Nå måles det også på avdelingsnivå.

- Det er viktig å få mest mulig ut av midlene vi har til rådighet. Avdelingsmålinger vil forhåpentligvis skape en sunn konkurranse avdelingene imellom, sier Høidal.

Han trekker blant annet frem fengselets nye prosjekt "Bedre ut enn inn" som også ble satt i gang i juni som et direkte resultat av målstyringen. Dette er et program som skal sørge for at de innsatte kommer ut av Oslo Fengsel med oppfatning om at de har det bedre nå enn da de gikk inn. Via et spørreskjema besvares en rekke spørsmål der den innsatte vurderer sin egen situasjon målt opp mot parametere fastsatt i kriminalomsorgens fagstrategi. Målet er at fengselet, i samarbeid med andre instanser, i løpet av soningstiden skal iverksette tiltak som gjør at den innsatte kommer styrket ut av soningsoppholdet.

- Balansert målstyring ivaretar menneskelige aspekter like godt som økonomiske, mener Høidal.

Et videre perspektiv
Til tross for suksess og anerkjennelse fra innog utland har Are Høidal ingen planer om å hvile på laurbærene. Neste steg er å utbedre verktøyet, blant annet til å omfatte nye fokusområder.

- Vi jobber også med å kunne legge inn kommentarer til dataene. Dermed får vi også en forklaring på tallene og kurvene. Videre håper vi at alle våre eksisterende datasystemer kan snakke sammen i 2005, og vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder tiltaksoppfølging, sier Høidal.

I dag hentes data som brukes i den balanserte målstyringen inn fra fem forskjellige datakilder. Foreløpig må enkelte av disse dataene legges inn manuelt da alle systemene fortsatt ikke er integrert med hverandre. Det jobbes nå med å automatisere dette.

Resultatene er alle enige om, og de kan dokumenteres. Dette åpner for nye anvendelsesområder, mener Høidal.

- Vi har bevist at balansert målstyring er et verktøy som fungerer også innen forvaltningen, avslutter Høidal.

Vil du vite mer om løsningene fra SAS kan du fylle ut kontaktskjemaet til høyre på siden.