Frem til nå har det ikke vært mulig å integrere data fra forskningsdatabaser, nasjonale kvalitetsregister og rutineundersøkelser (journalen) for forskning innen forekomst og behandling av revmatiske lidelser. Ved hjelp av SAS Institute vil leger ved sykehuset nå få hjelp til å velge behandlingsform for sine pasienter via direkte tilgang til de aller nyeste forskningsresultatene fra den forskning som bedrives ved Karolinska Institutet.

Sitat - Behandlende lege vil i fremtiden få hjelp til å stille riktig diagnose og velge rett behandling for ulike pasienter. Det i sin tur gjør at pasientene får bedre behandling og dermed kan få et rikere liv med mindre smerte og handikapp, sier Daniel Andersson, IT-arkitekt ved Karolinska Universitetssjukhuset.

Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm er et av Europas største sykehus og sammen med Karolinska Institutet leder de den medisinske utviklingen i Sverige. Behandling, forskning og utdanning er like viktige deler i arbeidet for å forlenge og forbedre folks liv.

En effektiv informasjonsstøtte i kombinasjon med translasjonell forskning, dvs samarbeid mellom klinisk pasientrettet forskning og laboratorieforskning, innebærer en revolusjon for legevitenskapen. Pasienter på Karolinska Universistetssykehus i Stockholm vil, ved hjelp av beslutningstøtte fra SAS Institute, kunne dra nytte av sykehusets forskningsresultater. Dette er mulig ved at resultater fra grunnforskningen raskt kan overføres til den behandlende legen, og nye problemstillinger fra den kliniske hverdagen kan overføres til laboratoriet.

En lege og hans pasient sitter på et undersøkelsesrom på Revmatikeravdelingen på Karolinska Universistetssykehus. I forbindelse med et besøk besvarer pasienten et pasientformular via det nasjonale kvalitetsregisteret som umiddelbart gjøres tilgjengelig for legen. Pasienten får også med seg en utskrift som viser en oversikt over sykdomsutviklingen og planlagt medisinsk behandling. Samtidig registrerer legen informasjon om pasientens sykdom i journalsystemet og av forskere i forskningsdatabaser på Karolinska Institutet.

Daniel Andersson er IT-arkitekt ved Karolinska Universitetssjukhuset, som har 15 100 ansatte og omsetter for 10.1 milliarder svenske kroner i året. Prosjektet som kalles MIR, Medisinsk Informatik og Reumatologi, er et banebrytende prosjekt der det etableres datastøtte for at forskningsdata skal kunne benyttes som komplement til den informasjon som registreres i behandling av pasienter, og vise versa.

Daniel Andersson peker på noen åpenbare fordeler med systemet. Først og fremst, fra pasientens synsvinkel:

- Behandlende lege vil i fremtiden få hjelp til å stille riktig diagnose og velge rett behandling for ulike pasienter. Det i sin tur gjør at pasientene får bedre behandling og dermed kan få et rikere liv med mindre smerte og handikapp, sier Andersson.

En annen viktig fordel er samfunnsøkonomisk:

- Vi vet at biologiske preparat kan lindre symptomene for visse revmatiker, men slike behandlinger kan koste opp til 10 000 kroner måneden. Samtidig vet legene at billigere behandling fungerer like bra på andre typer pasienter. Ved at de behandlende legene nå kan fatte beslutninger basert på den aller nyeste forskningen kan man lettere fordele de ressurser man har på en optimal måte.

MIR er et strukturelt svært viktig prosjekt på mange måter. Dels vises her konkrete fordeler med hvordan man kan bruke forskningsdata i kombinasjon med data som registreres i behandling av pasienter. Dels har prosjektet fått personalet på Karolinska Universitetssykehus til å forstå at det faktisk er mulig å integrere informasjon fra ulike system tilhørende ulike organisasjoner på en kostnadseffektiv måte.

De tre i-ene
Daniel Anderssson forteller at de jobber mye med det han kaller ”de tre i-ene”: informasjon, integrasjon og informatikk. Informatikken handler om metoder og teknikker for informasjonshåndtering med automatisk databearbeiding for å skape grunnlag for analyser, rapporter og statistikk, med mer. En grunnforutsetning er strukturert innmating, redusert dobbeltmating i ulike system og enhetlig definisjoner av termer. Dette fører til en mer effektiv arbeidsprosess, bedre informasjonskvalitet, samt tilgang til informasjon for systematisk oppfølging av behandlingens kvalitet og resultater. I MIR er termer for seks ulike sykdomsgrupper, blant annet Reumatoid Artrit, Spondartrit og SLE, entydig og nøye definert slik at kun pålitelige og kvalitetssikrede data føres inn i systemet.

- En viktig faktor med MIR er å vise at man med rett satsing på de tre i-ene kan gi rett informasjon til rett person, til riktig sted og tid. Både forskere, den behandlende lege og ledelsen vil snart få tilgang til relevant og kvalitetssikret informasjon for forskning, klinisk oppfølging og kvalitetsutvikling.

SAS-løsningen
Store deler av informasjonsstøtten er bygget med teknologi fra SAS Institute. Med plattformen fra SAS kan sykehuset løse de sikkerhetsaspekter de må ta hensyn til med tanke på personvern og pasientenes personlige integritet. Det er avgjørende at man kan garantere at ingen uvedkommende får tilgang til data de ikke skal ha tilgang til, om det er lege eller forsker. Daniel Andersson sier at sikkerhets- og integritetsaspektene er sentrale i prosjektet.

- Innbyggerne vil selvsagt ikke at deres integritet skal krenkes. Men samtidig vil vi jo alle ha den best tenkelige behandling, optimalt tilpasset den sykdom man har. Den løsningen vi har utviklet innen rammen for MIR gir oss mulighet til å realisere beste tenkelige behandling uten at integriteten for revmatikerpasientene krenkes. På sikt skal løsningen også benyttes for alle andre klinikker på sykehuset. Jeg håper at vi med MIR har lykkes i å skape en trend som sprer seg raskt, avslutter Andersson.

Karolinska Universitetssjukhuset ligger i Stockholm og inngår i Stockholms Läns Landsting (SLL) som omfatter hele Stockholm fylke med 1,9 millioner innbyggere fordelt på 26 kommuner og 6 500 kvadratkilometer. SSL har 42 000 ansatte hvorav ca 96 % arbeider innen helse og tannhelse. Omsetningen ligger på ca 50 milliarder svenske kroner årlig.

Prosjektet som beskrives her inngår i en bred satsing på beslutningsstøtte og analyse. Formålet er bedre mulighet for å planlegge, styre, måle og følge opp virksomheten. Det er viktig at man kan se på virksomheten fra mange ulike perspektiv, innbyggerne (pasientene), administrativt personell, forskere og budsjettansvarlige har ulike behov for informasjon. SLL har derfor satset på en overgripende beslutningsstøtteløsning fra SAS Institute. Den fungerer som en plattform som hele landstingets ulike analyse-, rapporterings- og styringsløsninger arbeider mot. Løsningen kan utvides og tilpasses til fremtidige krav og kan håndtere data fra alle landstingenes datakilder.

Vil du vite mer om løsningene fra SAS Institute kan du fylle ut kontaktskjemaet til høyre på siden.